Det er med rimelig forferdelse jeg i dag kan lese Aftenpostens utdrag av NTNUs rapport om hvordan helsetilstanden innen internettkunnskap i de norske skolene er.
Med skolene her mener jeg ikke nødvendigvis elevene, men snarere de som skal lære bort. Om jeg tolker undersøkelsen rett er det ikke bare mangel på kunnskap og anvendelsesmuligheter det skorter på, men også viljen hos mange lærere. Det er spesielt til det siste at bekymringen bør være størst. Innen det offentlige og næringslivet snakkes det daglig om de enorme teknologiske skifter som skjer, og at det er lite verden kan gjøre med det annet enn å tilpasse seg utviklingen. Vi lever i et informasjonssamfunn heter det.
Da sier det meg at nå må debatten om IT i skole- og utdanningssektoren virkelig settes på kartet. IT er vesentlig mer enn et fag som skal læres noen timer i uken. IT påvirker vår livsstil- og kvalitet, kultur, arbeidsmetodikk, mv. Kort sagt er IT en stor del av vårt liv enten vi liker det eller ikke. Vi kan ikke lenger lukke øyene for dette faktum, men snarere se mulighetene og utnytte disse, og ett sted å begynne må være i barne- og ungdomsskolen, samt i lærerutdanningen. Det må jo føles litt underlig når elever tidlig i barneskolen nærmest tar "rotta" på sine lærere hva gjelder kunnskap om den nye kommunikasjonsverdenen?
_logo.svg.png){kind=logo}
Tilgangen til utstyr, tilknytningsmuligheter og programvare skal i dagens Norge ikke være noe problem. Hele skoleverket kan med dagens teknologi knyttes opp i supernett, d.v.s. med kapasiteter som nærmest overgår de villeste fantasier. Utstyr og programvare likeså. Vi må ikke glemme at det vi lever i et informasjons- og tjenestesamfunn og ikke et infrastruktursamfunn. Informasjonen skal utveksles over infrastrukturen, hvilket gjør det tvingende nødvendig å bygge nye nett. Det er kortsiktig politikk av Norge å sette alle pengene i banken fremfor å investere i fremtidens kapital, nemlig kunnskapskapital. Uten denne blir vi over tid svært fattige. Utstyr, tilknytninger m.v. er med andre ord ingen unnskyldning for manglende IT satsning i skolesektoren.
Verre er det som tidligere nevnt at det finnes så vidt stor andel av lærere i landet som enten vegrer seg for IT-bruk, ikke har vilje eller ønsker å ha noe forhold til det. Dette er etter mitt skjønn helt uakseptabelt og vitner om en likegyldighet og arroganse overfor de kommende generasjoner som skal bære landet videre. Ja, jeg vil faktisk kalle det en hån mot de yngre kreftene som er uredde og har forhåpninger til fremtiden. Vi har alle et ansvar her, og lærerstanden er intet unntak. Nå kan det virke som om dette er et ensidig spark til lærer og utdanningssektoren, men det er like mye for å fremprovosere en konstruktiv og ikke minst viktig debatt som må starte på politisk nivå hos våre folkevalgte. Om ikke dette skjer, er jeg redd for å landet bli kunnskapsmessig akterutseilt og vil få store problemer med å takle de fremtidige utfordringen vi står overfor.
Morten Braarud
Markedsdirektør/makeIT
