Internett-leverandører ikke ansvarlig for innhold

America Online ble ikke stilt til ansvar for tvilsomt innhold som dukket opp på en av oppslagstavlene til online-leverandøren i kjølvannet av bomben i Oklahoma City for tre år siden.

En innbygger i den amerikanske byen Seattle opplevde et mareritt etter den beryktede bombingen av en offentlig bygning i Oklohama City i april 1995: Telefonnummeret til Kenneth Zeran ble slått opp på en America Online (AOL) "bulletin board" seks dager etter hendelsen.

Nummeret ble brukt i forbindelse med annonsering av T-skjorter fra Oklahama-bombingen (blant annet med påskriften "Finally a day care center that keeps the kids quiet - Oklahama 1995"). Mannen ble følgelig oppringt av hundrevis av rasende mennesker, inkludert enkelte internaut som truet mannen på livet, ifølge E&P Interactive.

Situasjonen toppet seg da en radiostasjon i Oklahama 1. mai i år ba lytterne ringe mannen i en protestaksjon.

Zeran, som ikke abonnerer på AOL, kontaktet både AOL og radiostasjonen, i tillegg til FBI, for å prøve å stoppe flommen av ubehagelige samtaler. Etter mange forsøk fikk han endelig gjennomslag; AOL fjernet meldingen, og radiostasjonen gikk ut med en offentlig beklagelse.

Den forurettede mente imidlertid at de hadde reagert alt for dårlig og gikk til rettsak både mot AOL og radiostasjonen. Han hadde vært utsatt for såkalt "trolling", det vil si publisering av meldinger der man utgir seg for å være en annen. Zeran hevdet at AOL hadde en plikt til å fjerne materialet kvikt, offentliggjøre et dementi og overvåke påfølgende oppslag på tavlen.

Til tross for at AOL fjernet meldingene (dog tregt) på forespørsel, fortsatte T-skjorte-annonseringene å bli plassert på oppslagstavlene med samme underskrift "KEN ZZ033".

Zeran fikk imidlertid ikke medhold for sine krav i noen av de tre rettsinstansene som behandlet saken. Amerikansk høyesterett opprettholdt avgjørelsen fra The US 4th Circuit Court of Appeals som mente at leverandører av online-aksess er immune mot ansvar fordi de etter loven ikke kan ansees som utgivere av innhold (til og med når de vet at innholdet er ulovlig).

Det amerikanske rettsvesenet har i denne sammenheng benyttet seg av den omstridte Communications Decency Act (CDA), en lov som AOL påberopte seg å være beskyttet av. I loven står det eksplisitt at ingen leverandør av en interaktiv datatjeneste skal anses som en publisher av informasjon som er levert av en annen innholdsleverandør (dvs. intet redaktøransvar for innhold levert av tredjepart).

Loven er føderal og både delstatlige og lokale lovverk (som Zeran hadde støttet seg til) kommer til kort mot seksjon 230 i CDA. Avgjørelsen i høyesterett er også en tidligere sak i en lavere rettsinstans som involverte aksessleverandøren Compuserve (som ble slukt av AOL i fjor høst).

I den avgjørelsen ble aksessleverandører pålagt et medvirkeransvar for distribusjon av innholdet hvis de visste eller budre ha visst at det var ulovlig.

Til toppen