Internett skaper ny journalistikk

- Den digitale teknologien gir journalistene mulighet til å gå i tettere dialog med leserne. Om denne muligheten brukes riktig, kan det være med på å styrke journalistenes troverdighet, sier medieforsker Martin Engebretsen.

Med utgangspunkt i et doktorgradsprosjekt tilknyttet Institutt for Medievitenskap ved Universitetet i Bergen, arbeider Engebretsen med et forskningsprosjekt om journalistikk på Internett.

- Nettjournalistikk har en etisk side som er interessant. Nettet har potensial for en veldig tett dialog mellom journalist og leser, og samtidig for å presentere nyheter på helt nye måter, sier Engebretsen.

Som en del av forskningsprosjektet, har han undersøkt leservanene til 211 aktive lesere av nettaviser. Undersøkelsen viser at leserne i større grad ønsker å delta aktivt i nyhetsformidlingen på Internett. Blant deltakerne i undersøkelsen har hele 35 prosent skrevet til eller i en nettavis. Samtidig sier nesten 60 prosent at de ville vært mer aktive skrivere dersom nettavisene la forholdene bedre til rette for det.

Engebretsen mener den interaktive kontakten vil kunne forandre forholdet mellom lesere og redaksjon. Også bruk av hypertekst vil kunne skape endringer i dette forholdet.

- Om hypertekst og interaktivitet blir optimalt utnyttet kan det være at journalistens troverdighet blir styrket. Journalisten har ikke lenger mulighet til å gjemme seg vekk, men må venne seg til å gå i dialog med leseren og ta i bruk de mulighetene mediet gir for dette.

Disse mulighetene innebærer blant annet å gi leserne et bedre innblikk i den redaksjonelle prosessen, og gi dem tilgang til de samme kildene som journalisten selv har benyttet i sitt arbeid. Mediet muliggjør også andre måter å presentere en sak på, der leseren selv gis flere valgmuligheter i hvordan saken leses.

- Enkeltkilder fra det journalistiske arbeidet kan presenteres i sin egen kontekst. Dette gjør at nyhetsstoffet kan presenteres på en mer objektiv måte, sier Engebretsen, som ser det som positivt at den tradisjonelle nyhetsfortellingen får konkurranse.

Digi.no har tidligere omtalt erfaringer fra den amerikanske avisen The Arizona Daily Star, der undersøkelser viser at leserne oppfatter samme artikkel som mer troverdig når den presenteres på Internett enn i papirutgaven.

Om dette er gjeldende også for norske forhold, har ikke Engebretsen noe svar på etter første runde av brukerundersøkelsen. Denne problemstillingen vil først bli belyst i senere runder av undersøkelsen, som skal gå over halvannet til to år fremover.

Felles for alle deltakerne i undersøkelsen er at de har tilgang til nettutgaven til Stavanger Aftenblad. Engebretsen anser likevel at undersøkelsen gir gode indikasjoner for nettbrukernes holdninger til nettaviser generelt. Hans råd til papiraviser som ønsker å lage en egen nettutgave er klart:

- Skal man ha et varig liv på nettet må man ha et produkt som er tilpasset mediet, gjøre det grundig eller la være. Mange nettaviser vil nok i tiden fremover oppdage at denne ferden koster mer enn den smaker. For noen redaksjoner vil det kanskje være en bedre investering å skaffe papiravisen flere gode penner.

Til toppen