Internetts fremtid - fra anarki til "naturlig" monopol?

Hvordan kan en infrastruktur skape et enormt kommersielt marked som grunnlag for økonomisk vekst? digi.nos kommentator Arild Haraldsen vil gjennom en serie på fem artikler søke å belyse spørsmålet - her kommer del én.

Det pågår for tiden en heftig diskusjon om
hvordan Internett vil og bør utvikle seg i
fremtiden på www.icann.org.

Den debatten hadde imidlertid fortjent et
videre historisk og markedsmessig perspektiv.

Det det i bunn og grunn dreier seg om er ikke
teknologi, men hvordan en infrastruktur kan
skape et enormt kommersielt marked som
grunnlag for samfunnsøkonomisk vekst.

Debatten og utviklingen av Internett er
nemlig ikke uten historiske paralleller. Alle
"infrastruktur-revolusjoner" gjennom tidene
har opplevd det samme.
  • I en serie på 5 artikler vil Arild Haraldsen søke å belyse Internetts videre utvikling i lys av hvordan andre infrastruktur-teknologier har utviklet betydelige kommersielle markeder.
  • I tillegg til denne innledende ramme-artikkelen hvor teorigrunnlaget blir beskrevet, vil de øvrige artiklene omtale "Det victorianske Internett" (telegrafen), "Fri informasjonsflyt i luften" (radioen), "Fra summetone til informasjonsportal" (telefonen) og en oppsummering knyttet til Internett ("Drømmemaskinen".
  • Artiklene er et innlegg i debatten om Internetts videre utvikling som bl.a. foregår på nettstedet www.icann.org.

Og det er mye å lære av historien. Jeg skal derfor i denne og i fire påfølgende artikler ta for meg debatten og utviklingen av såvel telegrafen, radioen, telefonen og Internett for å finne likheter og sammenhenger i utviklingen, for å se om hva kan bibringe debatten om Internetts videre utvikling noe.

Hovedtrekkene i denne utviklingen har vært:
  • Det kommersielle potensial i infrastrukturene utløses bare når det oppstår et "naturlig" monopol. Et naturlig monopol oppstår enten når en enkelt (statlig eller privat) aktør kontrollerer "dominant design" - altså den eller de teknologier som styrer markedet, eller hvor "dominant design" består av standarder alle aktører aksepterer og tilpasser seg til
  • I overgangen til et fullt kommersielt marked, er det "full krig" mellom aktørene fordi gevinstpotensialet for den enkelte aktør er for stort til at det frister til samarbeid mellom aktørene (såkalt "co-option"). Dette manglende samarbeidet hemmer utviklingen i retning full kommersialisering
  • Regulatorisk myndighet griper alltid inn når de forstår hvilken samfunnsøkonomisk betydning infrastrukturen har. Deres inngrep er imidlertid alltid preget av tiltak som var passende for tidligere tiders teknologi og deres markeder, enn forståelse for ny teknologis egenart. I stedet for "Ruling the Waves" - altså tilpasse konkurranseregulerende tiltak nye teknologiske bølger eller trender, åpner det opp for at aktørenes "Waiving the Rules" - altså brøyte ny mark ved å bryte konkurransereglene og drive utilbørlig markedsmakt for å oppnå egne fordeler.

Teorien om et "naturlig" monopol kommer jeg tilbake til. Men i den aktuelle debatten er det vanlig å trekke inn Microsoft. Det er ingen som helst tvil om at Microsoft har som ambisjon å etablere et "dominant design" for kontroll av Internett. "Trusselen"og ambisjonene fra Microsoft går klart ut på å sikre seg samme dominans over Internett som de har over PC-en. Mens "dominant design" i PC-verden er operativsystemet, håper Microsoft at "dominant design" i Internett vil bli deres ".Net"-konsept med de verktøyer det representerer, et konsept som vil kontrollere tilgangen til Internett ved å gjøre bruken og anvendelsen lettere.

Allerede her er det grunn til å være mer nyansert enn debatten om Internetts videre utvikling vanligvis er:

Det er ingen som helst tvil om at eierskap eller kontroll over Internett vil gi konkurransemessige fordeler til den aktøren som får denne kontrollen. På den annen side vil markedet være tjent med at viktige komponenter blir standardisert slik at anvendelsen vil bli lettere og sømløs. E-handel - som vil være drivkraften i verdensøkonomien fremover - vil være tjent med en slik standardisering, ja, det vil faktisk være en forutsetning for at e-handelen virkelig skal ta av.

Svaret på spørsmålet "hva er best" - at èn aktør får kontroll over Internett gjennom å levere "dominant design" (de-facto-standard), eller at det skapes internasjonalt aksepterte standarder som alle aktører må forholde seg til? - er dermed ikke så opplagt som de fleste vil ha det til.

Teorien om "co-option" er i disse dager aktualisert - og illustrert - i den Oscar-vinnende filmen "A Beautiful Mind", om den "gale" matematikkprofessor John Nash jr. Hans matematiske resonnementer har ført til grunnnleggende ny forståelse for samhandlingen mellom markedsaktører. Den grunnleggende tese er at aktørene i et marked kan øke sin samlede verdi ved å samarbeide om å utvikle et marked, fremfor å forfølge kun sine egne interesser. Nash var imidlertid ikke galere enn at han klarte å påvise at gevinsten for den enkelte kan bli langt større hvis man følger sine egne interesser og vinner alt, enn hvis aktørene samarbeider for å dele markedet.

Men samtidig er fallhøyden stor; hvis markedsaktøren ikke lykkes i å vinne alt, kan han til gjengjeld sitte igjen med ingenting. (I filmen illustrert ved hvordan det kan gå når alle mennene i vennekretsen vil sjekke samme dame).

Utviklingen av Internett er nettopp blitt en slik "winner-takes-it-all"-kamp, fremfor et "co-option", et samarbeidende og konkurrerende fellesskap som sammen utvikler det gevinst-potensialet markedet har. Jakten på å få kontroll over "dominant design" og dermed ha "naturlig monopol" på den viktigste ressursen for formidling av tjenester og løsninger til markedet, preger dette markedet.

Regulering av markedet er en problemstilling i seg selv. Som vi skal se ved gjennomgangen av telegrafen, radioen og telefonen, har i hovedsak Europa og USA valgt ulike regulatoriske 'policies'. I USA tilsynelatende ved at markedet har fått lov til å bestemme, men med inngrep fra antitrust-myndighetene på avgjørende områder og tidspunkter. I Europa ved større grad av statlig styring og etablering av internasjonale standarder.

Det er for det første ikke åpenbart gitt at det ene tiltaket er mer effektivt enn det andre. For det andre er det stor forskjell mellom de tidligere infrastruktur-teknologiene telegrafen, radioen og telefonen på den ene side, og Internett på den andre siden:

Det har vist seg at statlige myndigheter har langt mindre mulighet for å regulere konkurransevirksomheten i det virtuelle rom, enn i det fysiske rom. Internett er også blitt et globalt fenomen mye hurtigere enn de andre teknologiene. Samtidig er det sterkt USA-dominert. I tillegg skjer den teknologiske og markedsmessige utvikling hurtigere enn regulatorisk myndighet i internasjonale organer klarer å følge opp.

Til sist: Drivkreftene for etablering av e-handel som motor i den globale økonomien er sterke og markedsstyrte.

Ut i fra dette kan det være fristende å trekke den konklusjon at den videre utvikling av Internett vil bli preget av at det er markedet - og ikke staten eller internasjonalt aksepterte standarder - som til syvende og sist vil bestemme, og at en privat aktør skaffer seg et "naturlig" monopol over "dominant design" for bruk og utnyttelse av Internett.

Men la oss vente med den konklusjonen, og se om den holder vann i lys av hva historien kan fortelle oss om hva som skjedd tidligere med andre infrastruktur-teknologier.

Men som avslutning på denne første artikkelen, et lite fugleperspektiv på hvilke faser en infrastruktur-revolusjon går igjennom for å få definert noen sentrale begreper:

Først kommer en fase hvor en eller flere oppfinnere som bringer frem såkalt gjennombruddsteknologi. Denne gjennombruddsteknologien skaper spirene til et stort marked. Senere overtar to typer aktører som vi kan kalle pionérene og piratene som utvikler og kommersialiserer dette markedet. Pionérene kan (men behøver ikke) være identisk med oppfinnerne. Piratene overtar senere og bygger på det pionérene har skapt, men i motsetning til pionérene tjener piratene penger på sin virksomhet. Men i kampen om å utvikle og kommersialisere dette markedet oppstår kaos; markedet har ikke kjøregler som regulerer aktørenes adferd. Det innebærer at mange tar seg til rette.

Sammenligningen her er "oppdagelsen" av Amerika (og andre kontinenter). Dette hadde sitt grunnlag i teknologiske oppfinnelser (så som kompasset, navigasjonsutstyr, bedre kart, og så videre) som gjorde at skip kunne bevege seg ut i åpent hav, mot tidligere utelukkende å seile langs kysten. Resultatet ble oppdagelsen av et nytt "marked", som først førte til "legalisert" utplyndring av de nye "markedene", senere "illegal" piratvirksomhet på åpent hav, for til sist internasjonal handelsvirksomhet som utviklet den globale økonomien.

Teknologien skapte altså et nytt marked som ble gjenstand for utplyndring fordi det ikke var mulig å anvende etablerte "konkurransesregler" på det nye markedet. Senere ble dette internasjonalt regulert til fordel for alle parter - piratvirksomheten skapte regulert internasjonal varehandel.

Et sentralt spørsmål er dette: Hvem har "æren" for at teknologien kommer menneskeheten til gode: oppfinnerne, pionérne eller piratene? Sagt på en annen måte - for å avdekke noe av mitt syn - historien viser at det ikke minst er piratene som har "æren" for at nye markeder etableres ved at de utnytter teknologien til å snu opp ned på etablerte marked og styrkeforhold i etablerte bransjer. Det er her nærliggende å tenke på Napster. Det som i utgangspunktet betegnes som piratkopiering og undergraving av markedet ved å distribuere åndsverk gratis, er i bunn og grunn bare grunnlaget for etablering av et helt - og mye større - marked i fremtiden, men med helt andre inntekts- og kostnadsstrømmer, og en helt annen maktstruktur i bransjen (redusert posisjon for plateprodusentene).

Den som til syvende og sist vinner på dette er markedet. Piratvirksomhet - grenseflytting - er derfor slett ikke av det onde.

Det ser vi tydelig når vi går nærmere inn på historien bak de 4 infrastruktur-revolusjoner. La oss først se på telegrafen - Det victorianske Internett.

- - - - - - -

P.S.

Artikkelserien bygger på en rekke kilder som vil bli angitt i siste artikkel. Jeg er Håkon Styri takknemlig for supplerende og korrigerende kommentarer til et tidligere utkast til disse artiklene. Forøvrig anbefales hans hjemmeside sterkt for ytterligere informasjon, særlig om patentrettigheter og utviklingen av telefonen.

D.S.

Til toppen