Den som har intet å skjule, har intet å frykte?
Regjeringen foreslår at vi skal innføre lagring av digital kommunikasjon, det såkalte Datalagringsdirektivet fra EU, eller DLD. Ulempene med DLD ser gjerne små og fjerne ut, og regjeringen argumenterer sterkt for nødvendigheten.
Paradokset med DLD er at ulempene er små for de fleste, mens det totale samfunnstapet derimot er stort. Ikke alle har behov for hemmelighold av sitt eget liv, og har ikke noe personlig imot DLD.
Det er derimot godt dokumentert at når folk vet at de kan bli overvåket, så endrer man vaner.
Vi jobber alle litt mer effektivt når vi vet at sjefen er på vei, og vi unngår gjerne enkelte uvaner når svigers er på besøk. Satt i system i hele befolkningen, kan dette utgjøre store forandringer i et samfunn.
Samfunnet har i dag mange firmaer som forsøker å tjene penger, og de vil forsøke å påvirke samfunnet og politikerne til å hjelpe dem å gjøre det. Bankene forsøker å overføre mest mulig av risikoen ved svindel i betalingssystemene sine over på brukerne, medieorganisasjoner forsøker å få brukere til å betale for det samme innholdet mange ganger og byggefirmaer ønsker å lempe på reglene for billig importert arbeidskraft. Vi har mange organisasjoner som kjemper mot slike tiltak og for forbrukerne, og mange engasjerte individer. De lovene og reglene vi har i dag, er en balansegang mellom få og store bedrifter, og mange mindre, uavhengige røster.
De frie røstene i et samfunn består ofte av individer som er sterkt opptatt av saker, og er ofte pådrivere bak politiske initiativ, demonstrasjoner og opprop.
Hvis man vet at man blir overvåket, er terskelen for å bli med på slikt litt høyere, og det samme for terskelen for å ta kontakt med slike organisasjoner.
Mange unngår allerede å betale fagforeningskontingenten direkte, slik at jobben ikke skal vite om det, noe som i seg selv svekker fagforeningene. På samme måte vil DLD kunne svekke andre organisasjoner og røster i samfunnet. På sikt vil det føre til at balansen skiftes i favør av de få og store, det finnes nok av eksempler på slikt i historien.
Dersom øvrigheten hadde hatt muligheten til å se hvem som snakket med hvem, ville streike- og fagforeningshistorien i Norge sett fullstendig annerledes ut, og dermed også arbeidstakeres rettigheter den dag i dag. Eller hvis Sverige for litt over hundre år siden hadde kunnet følge med på hvem som snakket med hvem, og hvor ofte, ville de hatt gode muligheter til å hindre unionsoppløsningen. Begge deler var avhenging av at vanlige folk snakket sammen, og ved å hindre sentrale personer kan store begivenheter stoppes. Bare tanken på å bli behandlet som en slik sentral person ville vært nok til at mange hadde unngått å diskutere sakene.
Dersom politiet i okkupasjonsårene derimot hadde hatt tilgang til kommunikasjonsdata, ville de sikkert tatt mange småfisk og skrytt av hvor effektive både de og lovene var. Motstandsfolk ville kjapt ha lært seg å unngå slike lover, og de ville hatt liten effekt på motstanden, slik kriminelle i dag fort vil lære seg å unngå DLD.
De fleste har nok fått med seg debatten rundt Wikileaks, også at organisasjonen sliter på flere områder. Verden kunne helt sikkert trengt en forbedret versjon, men hvis man vet at man blir overvåket, så ville en slik forbedring neppe komme fra Norge. Revolusjonene i Midtøsten har vært fremmet av en internettbrukende generasjon, som har funnet friheten til å kommunisere gjennom internett, på en måte som tidligere var farlig eller umulig, og som igjen ville blitt umulig med DLD.
Historien ville vært en helt annen dersom mulighetene DLD gir hadde eksistert hos myndighetene tidligere. Forandringenes tid ikke over, store endringer vil fortsatt trengs. Klima, globalisering og andre saker vil presse fram omveltninger, og både maktpersoner og firmaer vil forsøke å tjene på det. Norge vil fortsatt trenge frie røster og fri kommunikasjon i framtiden.
Det er mange som har lite å skjule i samfunnet og har lite å frykte dersom slike opplysninger som DLD legger opp til skulle komme på avveie. At man kan føle seg så trygg, er en seier for det demokratiske samfunnet vi har. Men det er nettopp dette samfunnet som er truet av DLD.
Hvis organisasjoner og bevegelser svekkes, vil også lovene og systemene disse jobber for svekkes over tid, og vi risikerer at nettopp dette trygge samfunnet sakte forvitrer.
Dersom du ikke har noe å skjule, så frykt likevel! Frykt for det samfunnet som får deg til å føle deg trygg!
