I løpet av fjoråret trådte både Telenor og Telia ut av en meget eksklusiv liste, den over statseide telemonopoler som ennå ikke var delprivatisert. Sistemann, det albanske statsmonopolet planlegges delprivatisert nå.
Både Telenor og Telia har holdt seg svært stabile så langt i år, Telia til og med med en vekst på børsene, tross en global IT-massakre som spesielt telekombransjen generelt har fått merke.
Men både Telenor og Telia sitter med hver sine fordeler som sikrer uttelling nå som så mange andre lider.
Telenor er først ute på onsdag, og vil der fortelle at selskapet kan høste norgeshistoriens største gevinst i forhold til investeringen. En drøy miliard investerte kroner i Irland ble til elleve da selskapet solgte sin halvpart i irske Esat Digifone til British Telecom tidligere i år. Dette bidro sterkt til at Telenor ble et av Europas minst forgjeldede teleselskap, med muligheter for gunstige oppkjøp dersom anledningen skulle by seg.
Reuters har sammenholdt tall fra 10 analytikere som i gjennomsnitt forventer 9,5 milliarder kroner før skatt, opp nesten 8,5 milliarder kroner fra samme kvartal i fjor. Det meste er salgsgevinsten fra Irland, en gevinst som det forgjeldede British Telecom må betale for. Telenor forventes å ikke gjøre det like bra på den tradisjonelle driften.
Etter flere omorganiseringer - en ny er på gang nå - har Telenor klart å skjule sin tradisjonelle melkeku, nettdelen av selskapet blant andre og mindre lønnsomme deler av selskapet. Det er nettdelen, tidligere Telenor Nett, som har bidratt med det vesentligste av Telenors overskudd de siste årene. Pressede marginer, andre nettleverandører og et stadig mer aktivt teletilsyn har gjort sitt til at Telenor ser seg om etter nye områder å tjene penger på. Nettdelen inkluderer i dag blant annet "dårlige" områder som telefoni for private der volumet er stort, men gevinsten liten.
Mobilsektoren er derfor et spennende område, og kanskje det eneste der en kan vise til en tilfredsstillende vekst i selskapet. Telenor har mistet en eller et par prosent av markedet det siste året, men troner likevel som det tidligere statsmonopolet med høyest markedsandel innenfor mobil, om en ser på markeder som har hatt konkurranse en stund.
For Telia sin del er stikkordet UMTS. Selskapet lot være å delta i den europeiske UMTS-kampen, og tapte til overmål kampen om en av de fire svenske UMTS-lisensene. Disse dårlige nyhetene har vist seg å være gode nyheter. Telia sikrer tilgang til svensk UMTS-nett ved å samarbeide med Tele2, en billig og aksjonærvennlig måte å fikse investeringen på. Og Telia slipper å betale dyrt for europeiske UMTS-lisenser.
Dette hart Telia tjent på i år. Det gikk riktignok ikke så bra i fjor, for Telia ble solgt ved børsintroduksjonen for 85 kroner og ligger 22 prosent under dette nivået nå. Men siden årsskiftet har Telia steget 40 prosent, og er så langt i år en av de bedre aksjene i markedet og skiller seg totalt fra andre teleaksjer som stort sett har sunket.
Konsernsjef Marianne Nivert har også lykkes i selskapets strategi om å skille ut de delene av selskapet som ikke er kjernevirksomhet, som for eksempel telefonkatalogdelen.
Det hun og konsernsjef i Telenor, Tormod Hermansen har til felles er at de begge trenger alliansepartnere, men at trolig ingen vil komme med noen. Telia løste sitt norske problem i fjor ved å kjøpe NetCom foran nesen på Tele Danmark, men er fremdeles for svak i både Danmark og Finland til å utgjøre en sterk nordisk konkurransekraft. Telenor på sin side er ikke til stede i mobilmarkedet i Sverige og Finland. En svensk løsning er varslet i løpet av første halvår. Sonofon i Danmark går heller ikke så veldig bra, skal en tro selskapets resultat.
Men i et utolig børsmarked har både Telenor og Telia klart seg bra så langt. Derfor er det heller ingen grunn til å tro at selskapene ser nytten av å endre på oppskriften. Ennå.
