Den amerikanske kjennelsen som konkluderer med at en IP-adresse ikke er tilstrekkelig bevis til å identifisere personer som har utført eller bidratt til piratkopiering, kan få stor avgjørende betydning i mange lignende saker i framtiden, muligens også i andre land enn USA. (Bilde: ACTION PRESS / All Over Press)

– IP-adresse ikke fellende bevis

Dommer avviser filmselskaps piratsøkmål.

En føderal dommer ved distriktsdomstolen i Seattle i USA har godkjent en begjæring om å avvise et søksmål i et tilfelle av ulovlig deling av filmen «Elf-Man» via en BitTorrent-tjeneste. Dette skriver TorrentFreak.

I fjor vår saksøkte skaperne av filmen, som er organisert gjennom selskapet Elf-Man LLC, 152 personer som på dette tidspunktet ikke var kjente for selskapet. Derimot hadde selskapet registrert et tilsvarende antall IP-adresser og ba retten om å få lov til å innhente tilstrekkelig informasjon til å identifisere «eierne» av hver IP-adresse. Dette ble innvilget, men med en advarsel om at «identifisering av kontoeieren forteller veldig lite om hvem som faktisk lastet ned Elf-Man ved å bruke denne IP-adressen». Dette skriver dommer Robert S. Lasnik.

Rettighetshaverne har etter alt å dømme ikke greid å skaffe flere bevis i saken, men har likevel valgt å fortsette ved å hevde at de saksøkte personene enten har lastet ned BitTorrent-applikasjonen og brukt den til å laste ned og dele opphavsrettsbeskyttet materiale, eller har tillatt, bidratt til eller oppfordret andre til bruk av deres Internett-forbindelse til å laste ned og dele opphavsrettsbeskyttet materiale.

Dommeren skriver i kjennelsen at det ikke har blitt lagt fram noen annet bevis enn IP-adressene i spørsmålet om kontoeierne har lastet og/eller delt filmen. Ifølge kjennelsen kan det like gjerne ha vært et familiemedlem, en gjest eller en «gratispassasjer» som har deltatt i BitTorrent-svermen.

– I stedet for å presentere spesifikke fakta som knytter den navngitte tiltalte til det krenkende atferden, hevder saksøkeren at bare at vedkommende IP-adresse ble observert i å krenke saksøkerens film og gjetter hvordan dette kan ha skjedd, skriver Lasnik. Derfor avvises dette punktet, samt et punkt om hvor de saksøkte hevdes i å ha bidratt til krenkelsene.

Også et tredje punkt som handler om indirekte krenkelse av opphavsrett, hvor rettighetshaverne mener at de saksøkte kan straffes for ikke å ha sikret seg mot uautorisert bruk av Internett-forbindelsen, mener dommeren, ved å vise til tidligere rettsaker, at det forsett er et essensielt krav til slike påstander. Det vil si at det må bevises at de tiltalte har åpnet opp for slik uautorisert bruk av nettilgangen med vilje.

Kjennelsen betyr altså at det amerikanske rettsvesenet, i alle fall så langt, mener at en IP-adresse ikke er nok til å avgjøre hvem som har bedrevet eller bidratt til piratkopiering. Men også at en eier av et Internett-abonnement ikke er juridisk ansvarlig for hva andre måtte bruke Internett-forbindelsen til.

En juridisk, men temmelig partisk analyse av hva kjennelsen betyr, finnes her.

    Les også:

Til toppen