IPv4 skulle bare brukes i et eksperiment

– Det er min feil, innrømmer Vint Cerf, som spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Internett.

Forrådet med 4,3 milliarder ulike adressene som er tilgjengelige i den versjonen av Internett-protokollen som neste alle benytter, IPv4, er i ferd med å bli tømt. Omtrent fem prosent av adressene gjenstår.

Det er uklart hvilke konsekvenser det vil få når det ikke lenger er flere adresser å få tildelt, men som de fleste andre varer som ikke det er mangel på, kan det føre til at det dannes et helt nytt marked for IPv4-adresser, hvor allerede tildelte adresser selges til høyestbydende.

En annen mulig konsekvensen er at det blir fortgang i bruken av IPv6, en nyere versjon av Internett-protokollen som støtter at antall adresse som med dagens behov må anses for å være uhyre høyt – 2128 adresser, noe som tilsvarer omtrent 3,4 x 1038 adresser, eller omtrent 4,8 x 1028 adresser per menneske på Jorden. Det burde holde en stund.

Under et IPv6-seminar som ble arrangert av National Telecommunications and Information Agency tidligere i oktober, tok Vinton «Vint» Cerf på seg skylden for problemene støter på i dag. Cerf regnes blant Internetts skapere og er nok den mest kjente av disse. Han er i dag ansatt som Internett-evangelist hos Google.

Vint Cerf jobber nå i Google.
Vint Cerf jobber nå i Google.

– Det er min feil, innrømmet Cerf under seminaret, ifølge Federal Computer Week.

Sammen med Robert E. Kant var det Cerf som utviklet TCP/IP-protokollene på 1970-tallet. Dette skjedde på oppdrag av ARPA (nå DARPA - Defense Advanced Research Projects Agency), som er underlagt USAs forsvarsdepartement.

IPv4 ble publisert i 1981, mens ARPAnet, ARPAs forskningsnett, var ferdig migrert til TCP/IP i 1983. ARPAnet regnes som begynnelsen på det som i dag betegnes som Internett. Norge ble tilknyttet ARPANET allerede i 1973 med en node ved forskningsinstituttet NORSAR på Kjeller nord for Oslo.

Mens Cerf jobbet for ARPA, måtte han og gruppen han ledet avgjøre størrelsen på adresserommet som skulle støttes.

Cerf fortalte under seminaret at noen forskere allerede da ønsket et 128 bits adresserom, mens andre forskere mente det var galskap fordi det var mye større enn nødvendig. Disse forskerne forslo derfor et mye mindre adresserom.

Cerf skal til slutt ha endt opp med et 32 bits adresserom som senere ble tatt i bruk av IPv4.

– Det var nok til å gjøre et eksperiment. Problemet er at eksperimentet aldri tok slutt, fortalte han.

Akkurat i dag tester forøvrig Redpill-Linpro IPv6 i samarbeid med VG Nett og A-pressen Digitale Medier. Les mer om testen her.

    Les også:

Til toppen