Vitnet var Avidis Tevanian, senior vice president i Apple, som ble krysseksaminert på andre dagen av Microsofts advokat Theodore Edelman.
Dommer Thomas Penfield Jackson er den sentrale personen i rettssaken mot Microsoft. Det er ingen jury, og Jackson blir alene om å skille rett fra galt i saken. Han hadde håpet å begrense forhandlingene i retten til en måneds tid, men etter tre uker gjenstår over halvparten av vitnene. I retten torsdag kritiserte han Edelman for å trekke ut avhørene, for irrelevante spørsmål og for ikke å ta til seg det vitnet faktisk sa.
Et sentralt punkt for Microsoft er behovet for å integrere Internett-egenskaper generelt, og nettleseren spesielt, i selve operativsystemet Windows. Edelman stilte spørsmål til Tevanian for å få fram tilsvarende synspunkter fra en av Apples ledende ingeniører. Da brøt dommeren inn og spurte vitnet direkte: "Fra et teknologisk perspektiv, hva er de tekniske fordelene ved å integrere en nettleser, i motsetning til å bunte den?"
Dommeren hadde altså fått med seg det poenget at Apple, den eneste leverandøren av et Windows-alternativ i større skala, har gått bort fra integreringstanken. En stund hadde Apple sin egen nettleser, Cyberdog, som en del av MacOS. Denne løsningen ble erstattet av en ordning der Apple laget pakkeløsninger med andre leverandørers nettlesere.
Tevanian forklarte at en pakkeløsning, altså bunting, var en bedre løsning enn integrering, som førte til "forvirring" og "ekstra overhead". Han la til at det å fjerne nettleseren på en Mac ikke ødelegger operativsystemet på noen som helst måte.
Den vedvarende striden mellom Apple og Microsoft rundt Apples multimediaspiller QuickTime, ble gjenstand for to forskjellige diskusjoner.
Den ene dreide seg om årsaken til at Compaq bestemte seg for ikke å bunte QuickTime på sine PC-er. Tevanian forklarte at en av Compaqs ledende menn, Steven Decker, beskyldte Microsoft for å ha presset Compaq til å ta denne beslutningen. Edelman skåret et viktig poeng ved å vise et videoopptak av et rettslig avhør av Decker, der denne forklarer den egentlige grunnen: Apple forlangte royalty, selv om QuickTime gis bort gratis over Internett.
Den andre QuickTime-diskusjonen dreide seg om et møte mellom Apple og Microsoft i august 1997, der Microsoft skal ha prøvd å presse Apple til å vrake Windows-utgaven av QuickTime. Det er en klar parallell til møtet mellom Microsoft og Netscape i juni 1995 og det påståtte forslaget om å dele nettlesermarkedet. Apple - og myndighetene som fremmer søksmålet - mener Microsoft i praksis foreslo en ulovlig avtale om markedsdeling.
Edelman slo tilbake mot denne beskyldningen ved å vise til interne Apple-dokumenter som gjenspeiler Apples håp om å få Microsoft til å vrake sin multimediaspiller til fordel for QuickTime. Forsvarstaktikken følger et kjent mønster: Alle søker monopol, derfor er det utilbørlig å saksøke den som oppnår det i praksis.
Begrensningen i tallet på vitner gjør at flere forteller om ting de ikke har opplevd på egen hånd. Edelman fikk fram et viktig poeng da Tevanian måtte innrømme at han selv ikke hadde vært tilstede på møtet der Microsoft skal ha foreslått å dele markedet for multimediaspillere etter plattform. Han hadde altså ikke selv hørt Microsoft bruke uttrykket "knife the baby" ("skjær i barnet") om det å vrake Windows-utgaven av QuickTime.
Hvis dommen skulle falle i myndighetenes favør, tror observatører at slike indirekte vitnesbyrd kan bli et viktig grunnlag for Microsofts uunngåelige anke.
