RESULTATERFINANS

IT-aksjene i 98

Investorer som har fulgt IT-indeksen gjennom 1998 har tapt 21 prosent av sine investeringer, en noe bedre utvikling enn totalindeksens fall på 26 prosent. Fallet i IT-indeksen er likefullt relativt stort - tatt i betraktning hva som ligger bak fallet i totalindeksen.

Jørgen Christiansen
30. des. 1998 - 16:20

Ved starten av 1998 var det ikke mangel på optimister i et marked med meget høy selvtillit. Aksjeomsetningen var høy og preget av en netto tilførsel av kapital, et lavt rentenivå og fortsatt hyggelige makroutsikter. Effekten av "Asia-krisen" høsten 1997 hadde enda ikke seget inn over markedet, og oljeprisfallet ble betegnet som høyst midlertidig.

Den generelle stemningen var meget positiv og negative nyheter eller omtale av risikoen i de ulike selskapene eller i aksjemarkedet mer generelt fikk liten oppmerksomhet i pressen og i markedet. Dermed var det åpent for en sterk oppgang i aksjekursene, og IT-indeksen løftet seg fra 1275 ved årets begynnelse til en topp på 1647 i midten av mai måned.

Fra toppen er fallet nå på 39 prosent, mens fallet fra begynnelsen av året er på 21 prosent. Slik sett har IT-aksjene utviklet seg bedre enn resten av Oslo Børs, som har falt tilbake hele 26 prosent i løpet av året.

Forskjellen burde forventningsvis vært betydelig større, når vi ser på hva som har drevet ned totalindeksen.

Kursfallet på Oslo Børs - eksklusive IT-indeksen - forklares i meget stor grad av makroforhold. Det gjelder såvel shipping-, og offshore-, som industrisektoren. Mot slutten av året har også eiendomsindeksen sett et brutalt fall, mens en pågående strukturendring i finanssektoren har holdt denne bransjen oppe på børsen.

Lavere råvarepriser, redusert økonomisk vekst verden over (USA kanskje unntatt) og problemer i Øst-Europa har slått inn direkte hos enkelte selskap som Norsk Hydro, og indirekte i en hel rekke toneangivende selskap ved Oslo Børs.

Det er således ikke spesielt vanskelig å forklare et kurfall ved børsen totalt sett.

De faktorene som har trukket ned totalindeksen har imidlertid i liten grad påvirket IT-aksjene, likefullt er fallet her betydelig

Fallet i IT-aksjene må i stor grad tilskrives selskapsspesifike forhold. I tillegg ser det ut til at flere IT-aksjer er preget av tilhørigheten til en råvarepreget Oslo Børs - noe som ikke er helt irrelevant:

NetCom avslutter 1998 omtrent der året startet. Selskapet fikk en solid reprising på børsen høsten 1997 da markedet oppdaget at NetCom faktisk ville tjene penger i løpet av 1998. Etter dette har prisingen vært preget av sammenligninger med andre europeiske teleselskap, og spekulasjoner om at selskapet kunne bli kjøpt opp og at dette skulle kunne drive kursen betydelig opp. Ved slutten av året har markedet innsett at det tar tid før de store inntektene kommer, sammenlignbare selskap har lite å gå på prismessig og oppkjøpscaset er tilnærmet dødt.

Merkantildata har levert som forventet i 1998, og det gjenspeiles i en kursoppgang på rundt 50 prosent. Flere markedsaktører - selskapet selv inkludert - mener likevel det er mye å gå på i aksjen, men det ser ut til at den holdes nede av usikkerhet knyttet til IT-sektorens utvikling i Norge de nærmeste årene, spesielt på grunn av en olje-industri som ligger nede.

Rundt begge disse selskapene kan det bygges opp vekst-case som tilsier en mer aggressiv prising, men med dagens marked har slike case vært vanskelige å selge inn.

Disse tungvekterene har bidratt til at IT-indeksen har klart seg bedre enn totalindeksen, uten dem hadde IT-investorene hatt et meget tungt år. Det skyldes i hovedsak et par større kollapser i 1998.

Den virkelig store kollapsen så vi i Tandberg Data, som startet året på 85 kroner, og steg til 100 kroner før det ble klart at selskapets egen teknologi ikke hadde det forventede potensialet. Aksjen handles nå rundt 25 kroner. Historien rundt Tandberg Data har vist markedet hvor stor risiko IT-investeringer kan være forbundet med, for enkelte har det vært en meget dyr lærepenge.

Også de andre "Tandberg-selskapene" - Tandberg ASA, Tandberg Television og ASK, er eksempler på vekstcase som ikke har vært tilstrekkelig underbygget. Her er det vanskelig å klage på selskapenes prestasjoner, det er snarere slik at markedet har hatt meget høye forventninger til selskapenes utvikling, og ikke minst til hvor raskt utviklingen kan gå.

I dag virker det som om selskapene er på rett spor, men markedet er altså betydelig mer edruelig i vurderingen av potensialet enn hva vi opplevde vinteren og våren 1998.

Historien om Nera er dels en historie om hvor underinformert aksjemarkedet tillates å være, og dels en historie om slett håndverk i selskapets ledelse. De første signalene om at noe var alvorlig galt i Nera kom allerede senvinteren 1997. Det tok likevel godt over ett år før aksjekursen traff bunnen.

Programvaresektoren ved Oslo Børs har også utviklet seg meget dårlig i 1998, med ett hederlig unntak. Agresso har i stor grad levert som forventet og har da også sett en kursvekst på over 20 prosent i 1998. For resten av sektoren er bildet langt mer trist.

Norman sliter tungt og flere lurer på om selskapet har livets rett i det hele tatt, det gjenspeiles naturlig nok i kursen.

PC-Systemer har levert omtrent som forventet på dagens drift. "Problemet" her ser ut til å være at markedet hadde priset inn betydelig vekst på en ekspansjon inn i nye områder. Det tar tid før den veksten kommer, og den blir trolig mindre enn de største optimistene håpet på helt frem til sommeren i år. Kursmessig står selskapet på stedet hvil.

En av årets store kollapser er Provida. Tapene i oppkjøpte RS/2 og betydelige operative problemer har kjørt kursen helt til bunns. Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til selskapets fremtid, og det vil det være til langt ut i første kvartal. Redselen for at flere skjeletter skal ramle ut av skapene legger en klar demper på kursen som også preges av en forestående emisjon.

De virkelig risiko-hungrige har også fått tåle steken i år. Opticom, Iterated Systems, ContextVision og TTI har falt sammen alle som en. Det er ikke dermed sagt at vi har sett enden på visen for noen av selskapene, men så langt har de ikke levert som forventet, og dagens marked er ikke veldig interessert i den risikoen som ligger i disse selskapene nå. På nyåret derimot, kan det være åpent for en pen kursoppgang dersom markedet finner tilbake til risikoviljen.

I sum har IT-investorene i 1998 opplevd konsekvensen av strategiske og operative feil i selskapenes ledelse, koblet med erfaringen om at Ting Tar Tid også i teknologisektoren. Den store lærepengen er at det er forskjell på en god aksjeanalyse og selskapenes eget reklamemateriale.

En trøst kan det kanskje være at IT-selskapene ved Oslo Børs i dag fremstår som betydelig mer "edruelig priset" i dag enn ved inngangen til 1998. Det er få IT-selskap som nå er priset på eventyrlig vekst, og de som er mest aggressivt priset har vært gjenstand for såpass mye oppmerksomhet det siste året at en seriøs investor nå bør vite hva han går til om pengene plasseres i IT-sektoren.

Slik sett er helsetilstanden for denne delen av børsen betydelig bedre enn for ett år siden, og 1999 kan bli et meget spennende år, om ikke verden ramler fullstendig sammen rundt oss alle.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra