I Norge må vi våge å utfordre oss selv på nye måter for å berge IT-jobbene våre, mener kronikkforfatteren. (Foto: Robin Lund / Alamy/All Over Press)

IT-ansatt? 1.1.2015 går du opp 16 prosent i lønn

Men med siste dagers nytt fra oljefondavkastningen så gjetter du sikkert at det slett ikke gjelder deg som bor og jobber i verdens rikeste land. Snarere tvert i mot.

KRONIKK: Jeg jobber i disse dager ved F5 IT sitt sourcing-kontor i Romania. Romania ligger øst i Øst-Europa, og er for mange et gråaktig område på kartet. Sannheten i 2014 er at Romania er tredje best i Europa når det gjelder internett-infrastruktur (vi har 300 Mbps fiber på kontoret, nesten gratis). Romania har ingen arbeidsledighet innen IT og utdanner over 30.000 IT-ingeniører ved landets universitet hvert år. Mange av disse unge, velutdannede og ambisiøse hodene eksporteres til resten av verden, hvis de da ikke jobber for Google eller Microsoft i București.

Man kan si mye om myndighetene i Romania, men de har i hvert fall sett at IT kommer til å bli en større del av fremtiden enn vi kanskje tror i dag. Det tilrettelegges for gode IT-studier (fundamentert på god realfagkompetanse og bra engelskkunnskaper), og det utdannes på bachelor- og mastergradsnivå innen de fleste fagområder innen IT.

Trond T. Furenes er partner og daglig leder i teknologiselskapet F5 IT.
Trond T. Furenes er partner og daglig leder i teknologiselskapet F5 IT.

Men tilbake til lønnsøkningen: For hver euro som betales ut i lønn til den ansatte, så går det i dag cirka 66 prosent på toppen av dette i ulike skatter og avgifter (folketrygd, pensjon, inntektsskatt et cetera). Dette betales av bedriften på vegne av den ansatte. En euro til den ansatte koster altså bedriften cirka 1,66 euro. Nå har staten definert at fra 1.1.2015 så skal 16 prosent av disse skattene tilfalle den ansatte, og ikke staten.

Ren netto 16 prosent lønnsøkning altså, og det uten at det koster bedriftene noenting ekstra. Hvordan kan et fattig land ha råd til slikt? (velger da å se mellom fingrene på at det er valgår her nede…)

Hjemme i Norge hadde vi glatt regnet på hvor mange millioner staten taper på en slik ordning. Det har de sikkert gjort her også. Men de har også regnet på hvor mange millioner ekstra de får inn (de sitter tross alt fremdeles igjen med 50 prosent av lønnsutbetalingen i andre skatter og avgifter), og de har trolig også i et makroteknologisk perspektiv sett at man beholder og videreutvikler kompetanse i eget land, fremfor å eksportere denne til andre (som igjen nyter godt av friske, unge, ferdig utdannede IT-ingeniører som går rett inn i skattbart arbeid…). Nå vil de ansatte tjene mer, uten at IT-leverandørene blir mindre konkurransedyktige i et globalt marked.

Dette bør vi kanskje ta inn over oss i Norge også – hvilke grep kan vi ta for å videreutvikle IT-ekspertisen vi besitter? Fremtidens norske IT-ressurser driver definitivt ikke førstelinjesupport på engelsk. Kan vi foredle og utvikle IT til å bli mer forretningsutvikling og verdiskaping for våre kunder? I tillegg til å berge IT-jobbene våre, sørger vi i IT-bransjen da for at oppdrettsnæringen, verftene, produksjonsbedriftene og serviceselskapene blir mer konkurransedyktige mot resten av verden. Da må vi våge å utfordre oss selv til å gjøre ting på nye måter – ikke slik vi alltid har gjort det før. Da hadde vi hatt steinøkser enda. Mobilitet, strukturert data, effektivisering, automatisering og forecasting. Ikke buzzord. Fremtiden.

Så kan vi sette bort det ikke-strategiske og arbeidsintensive programmering- og supportarbeidet til datterselskapet vårt i Romania. Da blir i hvert fall vi bedre enn våre konkurrenter!

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Til toppen