IT-avgiften - en forhåndsutredning

Arbeiderpartiet ønsker å få utredet hvordan radio/TV-avgiften kan utliknes på flere varer, for eksempel PC-er. Her er min forhåndsutredning, under mottoet "flere melkekuer".

Problemstillingen er enkel. I dag henter Staten inn 356 millioner kroner på kassettavgiften og radio/TV-avgiften til sammen. Arbeiderpartiet vil beholde inntektsnivået - provenyet - fra disse avgiftene, men endre på grunnlaget, slik at kassetter til lyd og video fritas, mens multimediautstyr belastes. Utfordringen som partiet ønsker å sende til Finansdepartementet, er avgrensning, det vil si hvordan trekke skillen mellom utstyret som skal belastes og utstyret som ikke skal belastes.

Tilsynelatende er det duket for en filosofisk og konseptuell utredning, der man med dagens begreper ikke bare skal beskrive morgendagens teknologi, men også dekke alle tenkbare grenseoppganger mellom produkter som kanskje ikke får leve på markedet mer enn noen få måneder. NCR presenterte nylig en mikrobølgeovn med VGA-skjerm, Internett-utgang og innebygget nettleser. Er det mer eller mindre rimelig å avgiftsbelaste en slik kjøkkeninnretning enn neste generasjon mobiltelefoner med både spill, e-post, værvarsler og geografisk posisjonering?

Jeg skriver tilsynelatende, for det er en kjent sak at Storting og departement ikke befatter seg med filosofi og konseptuell grenseoppgang. De tenker først og fremst praktisk. Det som kreves når man skal beskrive et avgiftsbelastbart objekt, er først og fremst en definisjon som gjør at det blir er tilstrekkelig mange av dem. Dernest må kriteriene gjøres så enkle som mulig. Relevans er ikke så viktig.

Modellen er det objektet som uten tvil er mest beskattet av alle, bilen. Den politiske definisjonen på bil er, som vi alle husker, "kjøretøy uten skinner". Så kommer enkle kriterier som vekt og antall sitteplasser. Nyanser må bannlyses. Erfaringene fra den tiden Porscher kunne registreres som varebiler, har satt dype spor i den politiske avgiftsbevisstheten.

Argumentene i utredningen kommer følgelig å rette seg inn mot en enkel og helst selvutvidende definisjon ting som vi i dag betrakter som "PC". Det vil være om å gjøre å ikke trekke inn ordet "multimedia". Dette ordet er alt for upresist, og det er dessuten uhensiktsmessig for ettertiden å knytte den utvidede avgiften for nært til de historiske omstendighetene rundt dens fødsel. Idéen er selvfølgelig at PC-er likner, eller utgjør et liknende potensial, eller noe i den duren, til syttitallets radio og tv-apparater. Men målet er å finne noe som gir breiest mulig avgiftsgrunnlag. Ingen kjenner seg igjen i begrepet "kjøretøy uten skinner". Men som beskrivelse av noe som skal avgiftsbelastes, har det den enestående egenskapen at den er heldekkende for nærmest all framtid.

Et tilsvarende begrep for å utvide radio/TV-avgiften til IT-utstyr må være noe sånt som "interaktiv skjerm med nødvendig tilbehør". Det omfatter uten videre ikke bare PC-er, men også all slags bærbart kommunikasjonsutstyr og elektroniske syvende sanser. Hvis du tror det er et motargument mot en slik definisjon at den også omfatter mobil- og fasttelefoner, avdekker du bare manglende forståelse for det sentrale prinsippet i all avgiftsbelastning. Avgifter må treffe så bredt som mulig. Arbeiderpartiets resonnement innebærer at avgiften som i dag rammer bare de som kjøper radio- og tv-apparater, må spres så tynt som råd er.

Gevinsten ligger i å tyne en million for en hundrings, ikke hundre for én million.

Et enkelt regnestykke viser at dersom bare PC-er skal trekkes inn i avgiften, blir følgen en prisøkning på mellom fire og fem prosent. Radioer og TV-apparater blir tilsvarende rimeligere. Trekker man inn mobiltelefoner - og det bør man for å gjøre det så enkelt som mulig å definere hva som skal belastes - kan prisstigningen begrenses ytterligere. Smerten blir liggende så langt under terskelen at de fleste av kjøperne knapt vil merke det - i første omgang.

Etter noen få år kan man da gråte politikernes modige krokodilletårer, og bekjenne at siden alle er i samme båt, og alle har interaktiv skjerm, og alle er solidariske og marsjerer i takt, så må avgiften på interaktive skjermer økes.

Og slik kan det skje, at det som i dag er en liten avgift for Staten, vokser seg fra å være noe mer enn bare et lite irritasjonsmoment for både IT-bransjen og dens kunder, og blir en hel ny melkeku.

Til toppen