Det er ingen motsetning mellom fleksibel arbeidstid og overtidsbetaling, presiserer Marit Stykket i NITO (Bilde: NITO)

- IT-bransjen er verstingen

President i NITO, Marit Stykket, mener IKT-Norge misforstår arbeidstids-bestemmelsene.

Arbeidstidsbestemmelsene gir rett til maksimum 200 timer betalt overtid i året for arbeidstakere, men dette gjelder ikke for dem i ledende eller «særlig uavhengige stillinger».

Denne gruppen er unntatt fordi de i utgangspunktet får kompensert med større frihet og høyere lønn som skal dekke mulige ulemper.

Ingeniør- og teknologorgansiasjonen NITO har lenge jobbet for at arbeidstakere med «særlig uavhengige stillinger» skal få overtidsbetaling. Dette var blant hovedkravene under fjorårets lønnsforhandling.

Så lenge man er avhengig av å jobbe tett med andre og komme til bestemte tidspunkter, kan man ikke kalle slike stillinger spesielt uavhengige, mener NITO som har 62.000 medlemmer.

NITO anslår at så mange som 40 prosent av medlemmene kan være definert inn i «særlig uavhengige stillinger» og det kan være en enda høyere andel blant medlemmene som jobber i IT - bransjen. De aller fleste av disse har ulovlige arbeidsavtaler, ettersom de ikke har den nødvendige uavhengighet i arbeidsforholdet.

Nå reagerer NITO kraftig på IKT-Norges utspill i romjulen. I en artikkel på digi.no går generalsekretær Per Morten Hoff til barrikadene for å forsvare fleksitid.

Han kritiserer Akademikerne, NITO og IT-forbundet og mener de er på kollisjonskurs med egne medlemmer når de forsøker å lage et skremselsbilde av et arbeidsliv som de aller fleste er storfornøyd med.

IKT-Norge har fått Sentio til å lage en undersøkelse som kartlegger hvordan arbeidstakere forholder seg til fleksibel arbeidstid. Undersøkelsen viser at over 70 prosent av befolkningen foretrekker fleksibilitet framfor mer regulert arbeidstid.

President i NITO, Marit Stykket, reagerer på spørsmålsformuleringen i undersøkelsen.

- Det er stor misforståelse å sette fleksibilitet opp mot arbeidstidsbestemmelsene i loven, sier hun til digi.no.

I undersøkelsen ble to alternativer stilt fram:

«Dersom du kunne velge mellom et lønnssystem basert på fastlønn, bonus og muligheter for fleksibilitet eller mer regulert arbeidstid med lavere grunnlønn og overtidsbetaling samt begresning på 200 timer overtid per år. Hva ville du ha valgt.

Når spørsmålsformuleringen er framstilt slik er det ikke overraskende at over 70 prosent av befolkningen foretrekker fleksibilitet framfor mer regulert arbeidstid, mener NITO som synes det hele blir tendensiøst. Stykket mener bildet er mer nyansert og at overtid er noe man har lovbestemt krav på.

- Overtidsbetaling skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av fleksibiliteten. Det har en arbeidstaker uansett krav på, sier hun.

Argumentet for å ikke betale overtidsbetaling har vært at personer i særlige uavhengige stillinger ofte har de samme fordeler som dem i ledende stillinger med høye lønninger og bonuser.

For å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet»eller «uavhengighet »i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Begrepet dekker arbeidstakere som i stor grad selv prioriterer sine oppgaver, hva de skal gjøre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. Det er for eksempel ikke nok å arbeide i et prosjekt for å omfattes av begrepet.

Gjennomsnittslønnen til NITO-medlemmene er i dag 518.388 kroner. NITO-medlemmer som jobber i IT-bransjen utgjør i dag 3.600 medlemmer. Konsulenter som jobber mot system og programvare tjener i snitt 539.000 kroner.

NITO mener at lønnen uansett ikke er så høy at man kan forsvare å ikke betale overtid.

Informasjonsrådgiver i NITO, Johannes Fjose Berg, viser til to saker som NITO har vunnet for sine medlemmer.

Tilfellet har vært stillinger som ikke har blitt kvalifisert til verken lederjobber eller særlig selvstendig og uavhengig. Blant annet systemutvikling med en arbeidsuke fra 60 til 90 timer.

- Vi jobber for en fleksibel ordning for våre medlemmer. Det behøver nødvendigvis ikke slå ut i overtidsbetaling, men godtgjørelse på andre måter. Har man for eksempel jobbet tre timer i overtid, kan dette tas ut i avspasering i stedet, framholder Fjose Berg til digi.no.

NITO ønsker en opprydning i bransjen og legger ikke skjul på at IT-bransjen er verstingen på dette feltet.

Til toppen