Verdensbanken ser for seg verden om 50 år. Folketallet har nådd ni milliarder mennesker - tre milliarder flere enn i dag - og den samlede produksjonen av varer og tjenester er verdsatt til 140 tusen milliarder dollar, fire ganger så mye som i dag. Dette er skjedd uten at verken den økonomiske politikken eller den økonomiske praksisen er endret i særlig grad. Den materielle fattigdommen er langt på vei redusert i pakt med FNs mål, og andre av dagens gangbare indikatorer er også bikket over i det positive feltet.
Likevel er menneskeheten ikke lykkelig. Situasjonen er tvert i mot katastrofal. Miljøet er i ferd med å bryte sammen, og selv de mest stabile samfunnene er i ferd med å bukke under for sosial uro. Det er for sent å rette opp det alle forstår har vært et absolutt vanvidd, og det eneste som gjenstår å erfare, er en serie uunngåelige og ødeleggende katastrofer.
Utfordringen til miljøtoppmøtet i Johannesburg, ifølge Verdensbanken, er å innse hva fellesønsket om bærekraftig utvikling innebærer av endringer som må gjøres i dag. Bankens fire hovedpunkter virker velkjente:
- Utviklingslandene må avvikle diktatur og korrupsjon, bygge inkluderende og demokratiske samfunn, og opprette institusjoner som kan styre ressursutviklingen.
- De rike landene må øke sin hjelp til de fattige, avskrive gjeld, åpne sine markeder og overføre hensiktsmessig teknologi.
- Interessegrupper må gjøre seg selv til talerør for de svake og avmektige
- Det private næringslivet må fokuseres på det bærekraftige, og underlegges rammevilkår som forener miljø og lønnsomhet.
- Hvor går skillet mellom forbruk og overforbruk? Forbruk hos de rike er en vesentlig motor for vekst, og forestillingen om at nullvekst hos de rike kan gi økt vekst hos de fattige er trolig vrang. Men overforbruk sløser med ressurser som kunne fått felleskassen til å vokse.
- Skal de fattige mettes ved at de importerer genmodifisert mat fra de rike? Verdensbanken er ikke sikker.
- Dagens system for opphavsrett begunstiger store vestlige selskaper på bekostning av fattige land. Hvilke endringer må til for å oppnå en korrekt balanse?
- Hvordan skal den nye folkevandringen fra fattige og ofte krigsherjede land til rike og fredelige land håndteres?
De fire spørsmålene er ikke spesielt stilet til spesifikke bransjer eller til for eksempel politikere, men til tenkende verden over. Spesielt to av dem er relevante for IT-bransjen: det om skillet mellom forbruk og overforbruk, og det om opphavsrett.
