IT-bransjen roter med brukervennlighet

Alle IT-selskaper sier de lager "brukervennlige" løsninger. Men egentlig er det syv ulike utfordringer, sier Are Halland i WM-data.

Det finnes ikke mange produkter eller tjenester igjen som ikke mener de er "brukervennlige", men begrepet brukes helt ukritisk av de fleste, mener Are Halland i WM-data. Fordi man tenker, designer og måler feil, blir den totale brukeropplevelsen av mange produkter og løsninger for dårlig, hevder han.

Halland er fagansvarlig i et av Norges ledende fagmiljø for brukervennlig design, som blant annet har mottatt flere av Designrådets "Merke for godt design". Fagmiljøet består av åtte senior konsulenter, med bakgrunn i alt fra design til psykologi.

Halland mener at både IT-bransjen, markedsførere og forbrukerjournalister benytter ordet "brukervennlig" ukritisk, uten å vite hva det egentlig betyr. Halland mener et mer riktig sekkebegrep er "brukeropplevelse", som igjen rommer minst syv begrep med hver sin betydning.

- Nærmast dagleg ser eg ordet "brukervennlig" bli misbrukt, særleg i forbrukarjournalistikk. Enkelte journalistar ser ut til å meine at eit produkt pr. definisjon er brukarvennleg så lenge det ser pent ut og har masse funksjonalitet. Særlig det siste er fullstendig misforstått.

En annen utbredt misforståelse går ut på at alt man har brukertestet automatisk blir brukervennlig, hevder Halland. Brukervennlighet handler om at et system skal være lett å lære, effektivt, lett å huske, håndtere feil på en god måte, samt at det skal være behagelig å bruke.

Men brukervennlighet - eller brukskvalitet som er det mer korrekte begrepet - er ikke nok i seg selv til å skape gode brukeropplevelser. Brukeropplevelsen definerer Halland som "sluttbrukerens subjektive totalopplevelse", og medgir at dette ikke er noen presis vitenskap.

- Brukeropplevelse er et ganske ullent begrep, som også er bortimot umulig å måle. Det alt dette handler om er imidlertid å skape verdi, både for sluttbrukere og avsendere, sier Halland.

Selv bruker han en modell fra Peter Morville (til høyre) for å illustrere alle aspektene man må tenke på ved design av et produkt eller løsning.

Brukervennlig (Usable)

Selv om brukskvalitet gjenstår det fortsatt mange store, uløste problemer knyttet til dette feltet. Tenk bare på hvor mange årsverk som går tapt i krøkkete timeføringssystemer, eller alle netthandelskundene som ikke får til å handle selv om de aldri så mye vil.

Nyttig (Useful)

Det kan virke innlysende at dersom ingen har behov for et produkt eller en tjeneste så har det liten verdi. Mange bedriftsnettsteder og kampanjenettsteder synder grovt mot dette enkle prinsippet om nytteverdi. Løsningen på problemet er å knytte brukerbehov og forretningsstrategi tettere sammen.

Tiltalende (Desirable)

Det er vitenskapelig bevist at vakre løsninger oppleves som bedre enn andre, så verdien av godt design kan ikke undervurderes. Se på et produkt som iPod, som har klart å knytte et enkelt, brukervennlig grensesnitt til et lekkert design, og som har over 80% av markedet i sin nisje.

Lettfunnet (Findable)

Findability er dessverre like vanskelig å oversette som usability, men begrepet beskriver helt sentrale egenskaper ved alle tjenester som formidler et innhold: Det må være lett å finne det du trenger, når du trenger det og der du forventer å finne det. Søkemotoroptimalisering og navigasjonsdesign er bare noen av de viktige faktorene her.

Tilgjengeleg (Accessible)

Det har en stor verdi i seg selv å følge gjeldende standarder for tilgjengelighet i kode og design. I tillegg til å nå et potensielt publikum på de 10% av befolkningen som etter ulike definisjoner er funksjonshemmet, blir også nettsider raskere å laste ned, lettere tilgjengelig på andre plattformer som f.eks. mobiltelefon, mer fremtidsrettet, osv.

Troverdig (Credible)

Troverdigheit er ein sentral faktor som påverker gjennomslagskraften vi har i vår kommunikasjon. Lett tilgjengelig kontaktinformasjon og varsomheit med banner-annonser er nokre av dei viktige faktorane her. Tjener for eksempel nrk.no like mye på nettannonsene sine som de taper i troverdighet? Eg trur det reknestykket går i minus for lisenskanalen som er 100 prosent avhengig av troverdigheit.

Verdifull (Valuable)

Til sjuande og sist må alle nettstader og andre interaktive produkt levere verdi til sluttbrukar, men også til avsendaren av informasjon. Godt design skal lønne seg, og verdien bør være målbar direkte på bunnlinja eller i form av andre kriterier som for eksempel kundetilfredsheit.

For videre lesning, anbefaler Halland disse nettsidene:

User Experience Design, Peter Morville, 21. juni 2004

Usability 101: Introduction to Usability

Usability = Brukskvalitet

Findability på norsk

Stanford Guidelines for Web Credibility

Til toppen