Illustrasjoner fra rapporten: Mineralutvinning med primitive metoder; kartet viser Kivu i det østlige Congo, der nabolandene Rwanda og Ugand, samt Congos uregjerlige hær, støtter ulike krigsherrer og militser, og tjener penger på utvinning av naturressurser i militsstyrte områder.

IT-giganter saboterte undersøkelse

Nektet å svare om mineraler fra krigsherjede Congo.

Norsk mediedekning av krigene i Congo – Den demokratiske republikken Congo – gir inntrykk av at de dreier seg om en slags evig epidemi som på uforklarlig vis blusser opp med jevne mellomrom. I april fikk vi for første gang høre om «opprørsstyrken M23», som nylig inntok den østlige byen Goma på rundt en million innbyggere, for så å trekke seg tilbake uten synlig militær grunn.

Det handler om penger knyttet til utnyttelsen av områdets naturressurser, og om fravær av folkelig politisk makt, som gir krigsherrer mer eller mindre fritt spillerom.

I tillegg til M23 er minst seks militser aktive. Noen har forbindelser til den kongolesiske hæren – som har større lojalitet med generalenes økonomiske interesser enn mot president Laurent Kabila – mens andre støttes av makthaverne i nabostatene Rwanda og Uganda (se for eksempel Eastern Congo Power Vacuum i ukens The Economist).

En vesentlig del av områdets naturressurser er mineraler, og noen av disse spiller en nøkkelrolle innen IT og elektronikk.

IT-giganter som IBM, Intel, Cisco og Apple nektet å bidra til denne rapporten.
IT-giganter som IBM, Intel, Cisco og Apple nektet å bidra til denne rapporten.

For å hindre krigsherrene fra å tjene på disse ressursene har internasjonale organisasjoner som FN, OECD og EU krevd at selskaper som kjøper og bruker mineralene, gjennomfører tiltak for å hindre at deres innkjøp kommer kriminelle til gode.

USA vedtok i 2010 en lov kjent som «Dodd-Frank»: Den krever at bedrifter som bruker mineraler dokumenterer hvor de kommer fra, og at deres innkjøp ikke påvirker lokale konflikter og menneskerettsbrudd. Amerikanske gruve- og utvinningsselskaper er pålagt å rapportere ikke bare land for land, men også prosjekt for prosjekt. Hensikten er å hindre kreativ bokføring fra å skjule handelssamkvem med kriminelle. EU har et tilsvarende direktiv på trappene, som vil tre i kraft i 2013.

Poenget med slike tiltak er at sporing og håndheving av sporing kan undergrave krigsherrene økonomisk. Tilsvarende tiltak for diamanter i det vestlige Afrika spilte en avgjørende rolle i å avslutte krigene i Liberia og Sierra Leone (tips til Nobel-komitéen).

Tre mineraler i det østlige Congo er spesielt viktig innen IT og elektronikk: koltan (som grunnstoffet tantal utvinnes fra), tinn og wolfram (engelsk: tungsten). Ved å etterkomme krav om sporing og handel innenfor lovlige rammer, kan IT-bransjen bidra til fred i det østlige Congo.

Hva er så IT-gigantenes innsats i så måte?

Organisasjonen Make IT Fair prøvde å finne ut av dette. Rapporten som de publiserte i forrige uke, From Congo with [no] blood (pdf, 32 sider) gir en fascinerende oversikt over konflikten og betydningen av de aktuelle mineralene. Men kapitlet om IT-selskapenes forhold til konflikten er skjemmet av mangel på grunnlagsmateriale.

Årsaken er enkel: 31 IT- og elektronikkgiganter ble bedt om å fylle ut et spørreskjema. Kun 13 etterkom anmodningen. 18 nektet.

– Det faktum at 18 selskaper ikke ville bidra til denne rapporten, trass i gjentatte purringer og henvendelser, utgjør ikke et spesielt oppmuntrende signal om hvordan de ser på sitt ansvar i innkjøpskjeden, heter det i rapporten.

Blant de som fylte ut skjemaet til Make IT Fair og bidro til undersøkelsen er Microsoft, HP, LG, Nokia, Philips, RIM, Samsung, TeliaSonera og Vodafone.

Rapporten oppgir at Microsoft, Philips, HP, Vodafone og Nokia er de som har kommet lengst i å ta ansvar: De har blant annet prosjekter som prøver ut nye måter å kjøpe mineraler fra det østlige Congo uten at det bidrar til den lokale konflikten.

TeliaSonera er derimot i en gruppe som ikke har engasjert seg spesielt for å unngå å bidra til krigsherrenes rikdom, selv om de har utarbeidet et offisielt standpunkt om tantal (koltan).

Blant de som saboterte undersøkelsen ved å la være å svare er Apple, Cisco, Lenovo, Dell, Intel, Acer, Foxconn og IBM.

Make IT Fair anbefaler selskapene og myndighetene de sorterer under å implementere tiltak foreslått av OECD og som framkommer av den amerikanske loven Dodd-Frank. De peker også på andre hensiktsmessige initiativ, som Conflict-Free Tin Initiative.

Myndigheter oppfordres blant annet til sterkere håndheving av attesten «DRC conflict-free» (DRC står for Democratic Republic of Congo). Dette merket misbrukes i dag til å markedsføre mineraler importert fra andre land enn Kongo. Hensikten med merket er ikke å fremme import av for eksempel koltan fra land som Australia og Canada, men sørge for at utvinning og eksport fra Congo ikke kommer kriminelle til gode.

Til toppen