Det er flere uker siden Magne Lein var innom redaksjonen med to eksemplarer av sin bok Fra tekstilvev til verdensvev, der han prøver å gi en helhetlig beskrivelse av IT-røttene til det moderne kunnskapssamfunnet. Han tar ikke bare for seg tradisjonell datahistorie. Han beskriver også radio, telegrafi og telefoni. Emnet er med andre ord konvergensens tilblivelse.
Forsinkelsen i omtalen skyldes frustrasjonen jeg følte da jeg innledet mine første forsøk på å bla i boka, og oppdaget at den er uleselig i tradisjonell forstand. Det er nemlig ingen bok. Det er tre hundre sider med mer eller mindre velordnede notater, spekket med bilder og til og med IT-hyllester i form av dikt. En bok som ikke er en bok kan ikke leses som en bok. Det tok tid å finne fram til en egnet leserrolle.
Metoden som gjorde det mulig å komme gjennom verket, var å innbille meg selv at jeg satt på café med forfatteren, og lyttet til hans alltid sprudlende og digresjonsrike ordflom. Enda bedre gikk det når jeg lærte at innbilningskunsten kunne utvides, ikke bare slik at kaffekoppen ble til et glass øl eller en campari soda for både meg og Magne, men også slik at jeg kunne løfte øynene og avbryte med innvendinger, spørsmål og egne synspunkter. Da smilte Magne enda breiere enn vanlig og trakk pusten før han satte i gang igjen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Jeg har hatt mange hyggelige og lærerike timer med denne metoden.
Nå er verket lest, og jeg er glad for det. Det er et oppkomme av fakta, og selv en som har fulgt IT-utviklingen med argusøyne i femten år, har mye å lære. Magnes entusiasme preger ikke bare teksten, men også de mange illustrasjonene. På sitt beste er hans historier om patentstridigheter og forskning like spennende og underholdende som John Le Carrés beretning om Alec Leamas' siste møte med Berlin-muren. Men strukturen og sammenhengen må du ordne selv. Som historiker er forfatteren enda mer anekdotisk innstilt enn Grimberg, og han elsker å fortelle om sine egne opplevelser, helt tilbake til 1940-tallet. Historien om pilen og tyskerbaken er en ikke utypisk digresjon fra sekvenser om trådløs kommunikasjon i motstandskampen, selv om IT-sammenhengen er mer åpenbar når minnene hentes fra forfatterens yrkesliv.
Dessuten kunne Lein trengt en bedre redaktør, ikke for å presse ham til stil og struktur i strid med hans natur, men for å luke ut selvmotsigelser som denne på side 70: "Først fra midten av 1920-tallet begynte det å skje noe positivt for Marconi, på det forretningsmessige området og ellers. I en alder av 50 år fikk han i 1925 på nytt godkjent patentsøknaden sin fra 1896. Og han fikk Nobel-prisen i fysikk i 1909..." Redaktøren kunne også i det minste dempet noen av de antijapanske utfallene - og avverget trykkfeilen på omslaget.
Magne Lein
Fra tekstilvev til verdensvev - Kunnskapssamfunnets IT-røtter
320 sider, IDG Norge Books, juli 2000.
