IT-krise truer Schengen-samarbeidet

IT-problemer kan drepe systemet som skal la grensekontrollen sjekke biometriske data i sanntid.

EU har havnet opp i en formidabel krangel rundt biometri-databasen i Schengen-samarbeidet, også kjent som «Schengen Information System II» eller SIS II.

Denne databasen er tiltenkt en nøkkelrolle i Schengen-landenes felles grensekontroll: Det er den som skal gjøre det mulig å håndtere data som fingeravtrykk og fotografier, ikke bare tekstinformasjon som navn og passnummer slik tilfellet er med SIS I.

Et fungerende SIS II er med andre ord vilkåret for at Schengen-landene skal kunne kontrollere identiteten til innreisende, selv om de har utstyrt seg med godt forfalskede pass.

Schengen-landene ble enige om å erstatte SIS I med SIS II i 2004, da EU ble utvidet med ti nye medlemsland. SIS II skulle være klar i løpet av 2007.

Det skjedde ikke: Prøvene med prototypene på SIS II viste at systemene som ble delt ut til deltakerlandene ikke greide å kommunisere med den sentrale databasen i Strasbourg. Data som ble sendt gjennom systemet forsvant, på uforklarlig vis. Hensikten med SIS II er ikke bare at man skal kunne kommunisere, men at biometriske data skal være tilgjengelige for grensekontrollørene i sanntid.

I 2007 ble SIS II følgelig gjenstand for en politisk storm, der det ble seriøst diskutert å holde nye EU-land utenfor Schengen-samarbeidet helt til problemene ble løst.

I stedet havnet man på et kompromiss: Utviklingen av SIS II skulle fortsette, med september 2009 som ny frist. Samtidig ble SIS I oppgradert, i desember 2007, til også å omfatte ni nye land. Denne oppgraderingen førte til at SIS I ble døpt om til SISone4ALL (et spill på «SIS I for alle»).

Overgangen fra SIS I til SISone4ALL gikk greit.

Den videre utviklingen av SIS II gikk ikke greit.

I desember 2008 måtte prosjektansvarlige for SIS II, EUs justiskommissær Jacques Barrot, krype til korset og innrømme at fristen på september 2009 ikke kan overholdes. Man var ikke en gang i stand til å prøve ut systemet i stor målestokk.

Utviklingskostnadene beløper seg hittil til 28 millioner euro. Det er satt av 40 millioner euro for å fullføre og implementere systemet.

I går var EUs justis- og innenriksministre samlet i Praha på ministerrådsmøte for å diskutere SIS II. Det ble «tøffe diskusjoner», sa Tsjekkias innenriksminister Ivan Langer til journalister etter møtet. Det var hans første erfaring med å lede et ministerråd i EU. Tsjekkia innehar, som kjent, formannskapet i EU i første halvår 2009.

Østerrikes justisminister Maria Fekter gikk til frontalangrep, og sa det var uakseptabelt å pumpe flere midler inn i SIS II uten garantier for å prosjektet vil lykkes.

Flere ministre tok til ordet for at Bulgaria og Romania ikke kan tiltre Schengen-samarbeidet før SIS II eller tilsvarende sikker kontroll er etablert. Etter planen skal disse bli Schengen-land i 2011. Storbritannia, som ser for seg en flom av utenlandsk arbeidskraft i forkant av de olympiske lekene i London i 2012, er svært bekymret for svak grensekontroll. Storbritannia er ikke fullt ut med i Schengen-samarbeidet, men har tilgang til opplysningene i den sentrale databasen.

– Det ble gitt uttrykk for svært kritiske synspunkter, sa Langer til pressen.

Justiskommissær og prosjektleder Barrot sa at Schengen-samarbeidet kunne utvides, selv om man ikke hadde tilgang til biometriske data og til det sentrale varslingssystemet. Han sa også at man er «godt rustet» til å finne ut av problemene som rammer SIS II. Det tror ikke Østerrike noe på: Der gir de Barrot skylden for problemene.

Det endte med et kompromiss, formulert av det tsjekkiske formannskapet. Innen 30. juni skal en ufravikelig dato for et sluttført og vellykket SIS II være fastsatt. I mai skal en gruppe eksperter for å utarbeide en «plan B», det vil si forslag om hva man skal gjøre dersom det likevel skulle vise seg at SIS II er dødt.

– Det som står på spill er selv livsnerven i Europas sikkerhet, sa Langer. – Jeg håper tre til fire måneder er tilstrekkelig til å finne en løsning.

Schengen-samarbeidet er et hjørnesteinsprosjekt for EU. Per i dag innebærer det at det ikke er noen grensekontroll mellom deltakerlandene, som omfatter Norge, Island og Sveits i tillegg til EUs medlemsland, med unntak av Storbritannia, Irland, Bulgaria, Romania og Kypros.

    Les også:

Til toppen