BEDRIFTSTEKNOLOGI

IT-næringens krav i valgkampen

IKT-bransjen (K står for kommunikasjon) er redd for at begrensninger fra regjeringens side vil legge en demper på innovasjon og nyskaping uten å ha positive effekter for verken medarbeidere eller bedrift.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
21. aug. 1997 - 16:15

I IKT-bransjens innspill til næringsrettet IT-plan, heter det at IKT-næringen lever i en hverdag der teknologiske og organisatoriske skiftninger skjer i høyt tempo. Derfor er det desto viktigere at det politiske rammeverket som disse bedriftene opererer under er forutsigbart og tilpasset de særtrekk næringen lever under. Usikkerhet rundt generelle rammevilkår som lovverk og skattelovgivning gir et dårlig vekstklima. Usikkerheten rundt delingsmodellen og regelverket for opsjoner er et eksempel som har virket skadelidende for næringen.

Reduksjon av arbeidsgiveravgiften

IKT-næringen er prinsipielt imot at arbeidskraft beskattes. Den ønsker at arbeidsgiveravgiften på lang sikt forsvinner og at man på kort sikt reduserer satsene for høyeste sone. Bransjen mener at arbeidsgiften er spesielt uheldig for personell innen forskning og utvikling, og ser på dette som en investeringsavgift som innebærer en skjev deling i forhold til investering i anleggsmidler.

"En reduksjon av av arbeidsgiveravgiften er et virkemiddel som tilgodeser kompetanse-intensive bedrifter i tidlige faser, hvor FoU utgjør en stor andel av bedriftenes totale kostnader. Det er videre et viktig virkemiddel ettersom likviditet er prioritet nr. 1 for oppstartsbedrifter", heter det i innspillet.

Resultatlønn og opsjonsavtaler

I innspillet heter det at frivillighet og likverdighet i kontraktsforholdene også medvirker til stor grad av mobilitet og forretningsmessige spin-off effekter.

IKT-bransjen mener dette skaper positive samfunnsmessige virkninger, men at det også kan virke hemmende for den enkelte bedrift. Bransjen mener det er avgjørende å kunne knytte den enkelte medarbeider opp til fremtidige resultater for å skape lojalitet og engasjement rundt felles mål i en organisasjon med store utviklingskostnader, en usikker fremtidig inntjening og små løpende inntekter.

Bransjen tror at bonusordninger vil virke hensiktsmessig i etablerte bedrifter, men at dette krever at det finnes overskudd å fordele som ikke må reinvesteres i videre utvikling. Den tror også at opsjonsprogrammet er den beste måten å sikre kontinuitet og langsiktig innsats i nyetablerte bedrifter, spesielt i IKT-næringen.

I innspillet heter det at medarbeiderne gjennom tilgang til opsjoner knyttes til bedriften og belønnes etter markedets forventninger uten at dette tapper bedriften for kapital. Dette åpner for større grad av selveierskap og dynamisk kultur i bedriftene.

Bransjen mener at medeierskap må anerkjennes som et viktig middel for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og at dagens regelverk har gjort denne belønnningsform ubrukelige for norsk næringsliv. Bransjen vil derfor at en næringsrettet IKT-plan må bidra til fornyelse av lovverket slik at opsjoner blir en vanlig belønningsform i norske bedrifter.

- Opsjonsprogrammet bør ikke begrenses av skatteregler, men være selvregulerende gjennom at de er synlige og offisielle og at de åpnes for alle ansatte, heter det i innspillet.

Delingsmodellen må fjernes

IKT-bransjen sier i sitt innspill at delingsmodellen diskriminerer mot aktivt og personlig eierskap, noe som de ser på som selve drivkraften i IKT-næringen. Bransjen mener at aktive eiere i IKT-bransjen kategoriseres på linje med advokater innen betegnelsen "liberale yrker", og at dette fører til stor grad av skattemotivert tilpassing og redusert effektivitet i økonomien.

IKT-næringen ønsker derfor primært at delingsmodellen fjernes, sekundært at alle deler av IKT-næringen beskattes som øvrig produserende industri. Bransjen mener at gründervirksomhet, selvstendig initiativ og etablering er avgjørende for fremtidig verdiskaping og derfor må premieres.

IKT-bransjen hevder å ha registrert at Sverige har innført redusert skatt (25 prosent) for personer med IKT-utdannelse, og at Danmark og Finland er i ferd med å vurdere eller innføre lignende tiltak. Bransjen mener at dette vil få konsekvenser for tilbudet av arbeidskraft med IKT-utdannelse i Norge.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra