Næringsminister Trond Giske er ansvarlig statsråd for Altinn. I denne kommentaren får han tre nøtter fra digi.nos redaktør etter nok en kollaps hos Altinn. (Bilde: Per Ervland)

IT-suksess kan ikke vedtas

Etter å ha lest Altinn-rapporten har digi.nos redaktør tre nøtter til Trond Giske.

KOMMENTAR: Etter å ha lest gjennom Den norske Veritas sin rapport «Teknisk Rapport Vurdering av Altinn II-plattformen» sitter denne beskjedne redaktør igjen med en tanke: Stakkars politikere som skal modernisere offentlig sektor!

Vi begynner å forstå at politikere kan utvikle det samme forhold til IT, som krokodillen har til håndvesken. Selv om man bevilger aldri så mange milliarder så virker jo ikke systemet slik vi har vedtatt!

I denne kommentaren kommer jeg tilbake til hva Veritas mener om Altinn-prosjektet. Men gjennom lesningen blir det for meg klinkende klart at næringsminister Trond Giske må knekke tre bitre og harde nøtter.

Nøtt 1: Må alle eggene være i en kurv?

Den rådende doktrinen i det teknologiskpolitiske-kompleks i Norge har vært sentrale løsninger. Altinn har vokst fra å være en ALTernativ INNrapporteringskanal for bedrifter til å bli den altomfattende plattformen som doktrinen har lent seg på.

Dersom det blir krøll på grunn av stor trafikk på selvangivelser, eller et eller annet som går galt, så klapper absolutt alt sammen. Hva om en eller annen kommer seg forbi de høye murene til Basefarm og Brønnøysundsregistrene og «roter skikkelig rundt i suppa?». Konsekvensene er store. Kompleksiteten er enorm. Og slik Altinn er skrudd sammen i dag, vil den ikke kunne takle det i lengden. Det har den allerede vist.

Skal den samme plattformen – tjenesten – som lar oss sjekke ligningen også ta seg av søknad om barnehage eller innlevering av diverse enkle offentlige oppgaver? Svaret på det spørsmålet har vi vel egentlig fått to ganger.

Og jeg har ikke engang begynt å ta opp personvernutfordringene. De er åpenbare i en slik setting, men fortjener mer enn noen setninger i en liten kommentar.

Nøtt 2: Må det drives i distriktene?

I 1980 fikk det som da var en bygd, Brønnøysund, Løsøreregisteret. Det har siden utviklet seg til å bli det vi i dag kjenner som «Brønnøysundregisterene». I dag har de visjonen «Vi skal være verdensledende til beste for norsk næringsliv og forvaltning» og de er eid av Nærings- og handelsdepartementet. Det var nettopp i Brønnøysund Altinn ble født, da de var tidlig ute med å introdusere elektroniske tjenester.

Men så vokste denne smarte elektroniske muligheten seg fra å være et alternativ til å bli en koloss. Vi vet ikke hvor mye av registrenes virksomheter eller budsjett som har gått til Altinn. Men vi vet at det har kostet rundt 1,1 milliarder kroner til blant annet Accenture og Basefarm for utvikling og drift. Altinn er viktig for samfunnet. Den er uten tvil viktig for Brønnøysundregistrene. Er det blitt for viktig?

Men spørsmålet er om det er riktig at det kanskje viktigste offentlige IT-prosjektet i Norge styres fra Brønnøysund? Brønnøysundregistrene skal ha stor ære for å ha gått foran.

Jeg mener de burde slippe å bale med Altinn og heller gjøre det de kan «bedre enn noen andre i verden» - nemlig drive ulike registre. Svært mange er uenige. Men leser man Veritas-rapporten som meg så er de ikke blant dem.

Nøtt 3: «Må vi være sammen?»

Accenture og Basefarm er de viktigste leverandørene til Altinn. Accenture har utviklet plattformen mens Basefarm sørger for (i alle fall mesteparten av tiden) at tjenestene på Altinn er tilgjengelige for brukerne. Hvem som har skylda for skandalen som rammet Altinn denne uken, vet ikke jeg.

Men faren er stor for at «the blame game» allerede har begynt mellom kunde og leverandør her. Basefarm og Accenture må tåle å få profesjonelt indignerte journalister på døren, selv om de i henhold til kontrakt ikke kan si noe som helst. Trenger de trøst kan de ta en titt på siste faktura de sendte til postnummer 8910 Brønnøysund.

Det er uansett slik at man valgte et verdensomspennende konsulentselskap, som hadde verktøykassen full av blant annet Microsoft-komponenter, når Altinn skulle bygges. Dette er alltid problematisk fordi de som bestilte ikke hadde i nærheten av den kompetanse på området som Accenture satt på da.

Dessuten har verden beveget seg svært raskt siden man la ned den første koden i det som er grunnsteinen i dette prosjektet i 2003.

Næringsdepartementet stilte i fjor følgende spørsmål til Veritas:

Er det lagt tilstrekkelig til rette for å unngå leverandørinnelåsning? Det vil si: Kan vedlikehold og videreutvikling om nødvendig settes til andre leverandører enn den opprinnelige?

Svaret er for langt til å i sin helhet bli gjengitt her, men går i korte trekk ut på følgende:
«Ja, men det blir veldig dyrt og det vil være en kompleks oppgave.» Nettopp dette punktet i Veritas-tapporten kan med fordel leses på denne lenken (side 17.)

Dessuten: Hvem andre er det som vil overta Accenture sin plass? Det er vel ikke til å stikke under en stol at oppmerksomheten rundt Altinn vil føre til at betingelsene blir knallharde. Det offentlige er gjerne svært tøffe når det kommer til kontrakter.

Massiv kritikk

Middagen som Veritas serverte Trond Giske er alt annet enn sunn kost. Vi siterer hovedinntrykket med Veritas' egne ord:

• Det er begrensinger og flaskehalser i arkitekturen som kan gi risiko for at systemet ikke er tilfredsstillende skalerbart for fremtidig volum.

• Det har vært en betydelig mengde feil i systemet. Antall utestående feil er avtagende og feilrettingen har en positiv trend.

• Kvaliteten på tester har vært for dårlig i alle faser.

• Det eksisterende testregime er for dårlig.

• Vi kan ikke verifisere at kriseberedskapen som er etablert vil fungere i praksis.

• Vi har ikke identifisert planer for hvordan den forventede volumøkning i datamengde og økt trafikk skal håndteres ift. batch, backup, deploy og andre faktorer som kan påvirke tilgjengelighet ved økt volum.

• Tid og kostnad har vært styrende i utviklingsløpet og vi mener dette kan ha påvirket kvaliteten. Vi tror det er behov for en periode med stabilitet og konsolidering med fokus på kvalitet og risikoreduksjon.

• Vi stiller spørsmålstegn ved nåværende kompetanse og de forberedelser som er gjort til å forvalte et så komplekst system som Altinn II-plattformen. Manglende deltagelse fra ASF (Altinn sentralforvaltning, red. anm.) sin side i gjennomføringen av programmet og proaktiv deltagelse i diskusjoner hos tjenesteeierne, har vært en gjentagende tilbakemelding i de intervju vi har gjennomført.

• Det etterlyses en langsiktig strategi på hvordan Altinn plattformen skal utvikles fremover og også en plan for langsiktig finansiering.

Det skal understrekes at svært mye skal ha forbedret seg. Ny leder for Altinn er på plass i Brønnøysund og feilgraden skal være dramatisk forbedret. Hovedinntrykket endres imidlertid ikke: Dette er for dårlig. Det som skjedde tirsdag er et soleklart bevis på det.

Våkner av skatteskrik?

Altinn er en konsekvens av en dårlig politikk. Norge er alt annet enn ledende på dette feltet, selv om vi i det siste ti-året har hatt ambisjoner om noe annet. Den løsningen vi skryter mest av, klapper sammen ved litt mer enn normal bruk.

Dagens sittende regjering har et stort ansvar for dette. Men det hviler faktisk mer ansvar på stortinget. Passiviteten har ikke kjent noen partigrenser. IT er komplekst og det er vanskelig. Man kan dessverre ikke vedta at dyre systemer vil virke etter formålet. Risikoen er høy, men gevinstene er så høye at det lønner seg nesten uansett hvor mye rot det blir.

Men måtte det et folkeskrik om selvangivelsen på nett før noen våknet? God morgen!

    Les også:

Til toppen