Italiensk telepolitisk realitet

Er et statseid selskap, som skal privatiseres i løpet av kort tid, en god nok partner i kampen for å vinne landets tredje mobillisens? Tildelingen er mange måneder forsinket og skal åpne Europas største GSM-marked, det italienske mobilduopolet, for konkurranse.

Forrige uke ble det klart at tre grupper mener seg gode nok for å bygge ut og drive den tredje mobillisensen i Italia.

Picienne, med Telenor, British Telecom (BT) og italienske Mediaset som hovedpartnere, har vært med lengst. Wind med Global One-partnerne France Telecom og Deutsche Telekom, samt det statseide og privatiseringsklare energiverket ENEL er av analytikere regnet for det sterkeste. Den siste kandidaten, som kom med like før fristen for prekvalifisering til lisensen, er Autostrade-konsortiet, med italienske Autostrade, Bell Canada International og Hong Kong-selskapet Distacom International som hovedaksjonærer.

Italienske telemyndigheter bestemmer seg i løpet av uken for hvor mange av de tre kandidatene som skal få være med å konkurrere om den tredje mobillisensen (GSM 1800). På mobilmarkedet er det fra før to GSM 900-lisenser, som eies av henholdsvis Telecom Italia Mobile (TIM) og Omnitel Pronto Italia. Sistnevnte operatør hadde svenske Telia på eiersiden fram til forrige uke, da svenskene solgte seg ut med en gevinst på 3,4 milliarder kroner på en investering gjort i 1995 på tilsammen 480 millioner kroner. Dette alene forteller at markedet er interessant, i hvert fall akkurat nå.

For det italienske mobilmarkedet er Europas største med 12 millioner mobilkunder ved siste årsskiftet, der den suverene vinner så langt er tidligere statlige Telecom Italia Mobile med 9,3 millioner kunder (en oppgang på 3,6 millioner kunder på ett år) fulgt av Omnitel med 2,5 millioner kunder (hadde 1 million kunder i april 1997). Veksten fortsetter i 1998 der Omnitel alene har fått en halv million nye kunder de første tre månedene.

Penetrasjonen vokser kraftig, fra 20 prosent i 1997 til en forventet penetrasjon på 36 prosent i år 2000. Den nye aktøren på dette markedet har dermed dårlig tid for å få med seg den sterke veksten i markedet. Den tredje mobillisensen skulle vært lyst ut tidlig i fjor, men er forsinket utallige ganger, til stadig irritasjon for potensielle søkere og EUs konkurransekommisær Karel van Miert. Miert har gått så langt som å si at forsinkelsene bryter med landets forpliktelser overfor EU.

TIM fikk råde grunnen som eneoperatør lenge - med de fordeler de innebærer. Dette hadde nok sitt å si da italienske myndigheter delprivatiserte morselskapet, Telecom Italia/Stet i fjor, et salg som brakte over 100 milliarder kroner inn i statskassa.

Wind-konsortiet spås å sitte med de beste kortene på hånden. France Telecom og Deutsche Telekom (deler 49 prosent av Wind) og har med seg energiselskapet ENEL (51 prosent av Wind) på laget. Ikke bare sitter ENEL med et nasjonalt elnett og et kunderegister på samme måte som ElTele-partnerne i Norge; de italienske myndighetene ønsker å delprivatisere ENEL, etter all sannsynlighet i 1999. En fot innenfor et telemarked i sterk vekst er ikke til skade for verdien og en mulig ekstra privatiseringsgevinst.

Tvert imot.

Poenget har ikke gått telekomanalytikere hus forbi og er hovedårsaken til at mange spår Wind mer enn et hestehode foran Picienne, til tross for Picienne har Silvio Berlusconis selskap Mediaset på eiersiden.

En telekomanalytiker i et Milano-selskap, sier til nyhetstjenesten Dow Jones at det går Winds vei, ikke bare fordi majoritetseieren skal delprivatiseres, men også fordi selskapet allerede har et telenett og kunder. Nettet dekker en befolkning på nesten 30 av landets 56 millioner innbyggere.

For Picienne er tilknytningen til Berlusconi avgjørende - både for og imot. Berlusconi har fått politisk goodwíll for ikke å selge fjernsynsdelen i Mediaset til Rupert Murdoch. Analytikere spør om han i bytte for ikke å selge ble lovet en fear konkurranse om den italienske mobillisensen.

Mediaset, som har eierandeler i tre nasjonale TV-kanaler i Italia, sitter også på en landsdekkende infrastruktur for TV-aktivitetene, som enkelt kan bygges ut til også å inkludere telekom. Selskapet har gjennom fjernsynssatsingen allerede erfaring med drift av digitale tjenester. I tillegg sitter en annen av Piciennes mindre eiere, energi og gassleverandøren Italgas (ni prosent), med et nasjonalt mikrobølgenett.

Autostrade-konsortiet dømmes som den svakeste av de tre konkurrentene. Ikke bare fordi selskapet kom sist til mølla og har den dårligst planlagte framdriften, men også fordi selskapet mangler sterke internasjonale partnere, om en ser bort fra Bell Canada International (eier 27 prosent). Autostrade er forøvrig også statskontrollert gjennom holdingselskapet IRI som eier 27 prosent av konsortiet. Hong Kong-selskapet Distacom eier 22 prosent, mens et annet IRI-kontrollert selskap Cofiri eier 7,5 prosent.

Alle konsortiene tilfredsstiller kravet om minst 50 prosent italiensk eierskap; to har 51 prosent mens Picienne har 54 prosent italienske eierinteresser.

Prognoser antyder at en tredje mobiloperatør i løpet av 1999 vil kunne ta to prosent av et mobilmarkedet som beregnes å være verdt rundt 18 trillioner italienske lire. Markedsandelen vil ifølge prognosene øke til åtte prosent i 2000 og 18 prosent i 2005.

Italienske telemyndigheter lover å sette en sluttstrek for lisenstildelingen i mai, for da skal lisensen være tildelt. I henhold til planen.

Til toppen