WHO har holdt igjen resultatene av Interphone-undersøkelsen. Nå er det mistanke om at forskerne kan ha vært uvillige til å publisere urovekkende funn.

Ja, man KAN få kreft av å prate i mobil

Grundige og uavhengige undersøkelser tenderer mot denne slutningen.

På nettstedet til Statens strålevern heter det: «Ut fra dagens forskning er det liten grunn til å bekymre seg for helserisikoen ved mobilbruk.» Strålevernet legger straks til: «Strålevernet anbefaler generelt at all eksponering holdes så lav som praktisk mulig.» Man rådes til å bruke håndfriutstyr, og til å holde mobiltelefonen vekk fra kroppen under samtale.

De siste to ukene er det publisert materiale fra to forskningsprosjekter som synes å avsanne påstanden om at det er «liten grunn til å bekymre seg», og desto større grunn til å følge rådene om håndfriutstyr og om å holde mobilen vekk fra kroppen mens man prater.

Den ene undersøkelsen ble publisert i fagtidsskriftet Journal of Clinical Oncology 13. oktober: Mobile Phone Use and Risk of Tumors: A Meta-Analysis. Den går gjennom 23 undersøkelser som omfatter til sammen 37 916 enkeltpersoner. I oppsummeringen av resultatet skrives følgende:

A significant positive association (harmful effect) was observed in a random-effects meta-analysis of eight studies using blinding, whereas a significant negative association (protective effect) was observed in a fixed-effects meta-analysis of 15 studies not using blinding.

Uttrykket «blinding» viser til at forskerne ikke ble fortalt hvem som faktisk led av ulike typer hjernesvulst mens de gjorde intervjuene om mobilbruk.

Poenget er altså at i studiene der forskerne ikke visste om dem de intervjuet hadde svulst eller ikke, ble det påvist en klar sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst. Der forskerne under intervjuene visste hvem som var pasienter og hvem som var «kontrollgruppe», fant man motsatte: At mobilbruk forebygger kreft på hjernen. Det er dette som ligger i formuleringen «significant negative association (protective effect)».

Det siste er en så usannsynlig og urimelig konklusjon at ingen i mobilbransjen en gang tør nevne det. Dreier det seg ikke om å formidle helheten i forskningen?

Ifølge intervjuer med to av metaundersøkelsens forfattere i Los Angeles Times kjennetegnes de åtte undersøkelsene som konkluderer med økt risiko for kreft ikke bare av uhildede forskere, men også av at de i motsetning til de femten andre ikke har mottatt pengebidrag fra mobilbransjen.

Inntrykket fra de åtte beste undersøkelsene er altså at mobilbrukere har 10 til 30 prosent større risiko for hjernesvulst enn dem som sjelden eller aldri prater i mobil. Risikoen er høyest blant dem som har brukt mobiltelefoner i ti år eller lenger.

Medforfatter Joel Moskowitz av metaundersøkelsen sier til avisa at han var i utgangspunktet svært skeptisk til at det var mulig å trekke noen klar konklusjon av de 23 undersøkelsene.

– Under ett finner man ingen forskjell. Men når du går studiene nærmere etter i sømmene, og gjennomfører analyser på undergrupper, finner du at det er grunn til bekymring.

Det hefter likevel spørsmål ved de åtte beste undersøkelsene. Sju av dem er ledet av den samme svenske forskeren, Lennart Hardell, professor ved universitetssjukehuset i Örebro. Ifølge Moskowitz kan faktorer spesifikke for Sverige i det minste delvis tenkes å kunne forklare hvorfor hans undersøkelser påviser økt kreftrisiko.

– Hardells studier holder høy kvalitet, sier Moskowitz. – Men viser de i praksis noe om Sverige? Der er det mange som bor i grisgrendte strøk. Kanskje de derfor ble utsatt for stråling med høyere energinivå.

Michael Milligan, generalsekretær i bransjeorganisasjonen Mobile Manufacturers Forum, avviser overfor Los Angeles Times at bransjens finansielle bidrag til forskning har noen innflytelse på resultatene. Avisa nøyer seg med dette.

Den som går videre og prøver å finne ut mer av hva Lennart Hardell står for, finner fort fram til artikkelen Secret Ties to Industry and Conflicting Interests in Cancer Research som ble publisert i American Journal of Industrial Medicine i 2006. Hardell er medforfatter sammen med leger fra Storbritannia og USA. Artikkelen påviser flere tilfeller der forskere har utgitt seg for å være uhildet, også i forskning omkring mobilbruk og kreftrisiko, selv om de har klare bånd til bransjer med kommersiell interesse i å få fram bestemte typer resultater.

WHO har holdt igjen resultatene av Interphone-undersøkelsen. Nå er det mistanke om at forskerne kan ha vært uvillige til å publisere urovekkende funn.
WHO har holdt igjen resultatene av Interphone-undersøkelsen. Nå er det mistanke om at forskerne kan ha vært uvillige til å publisere urovekkende funn.

Lørdag publiserte den britiske avisa Daily Telegraph artikkelen Long-term use of mobile phones 'may be linked to cancer', med henvisning til den såkalte Interphone-undersøkelsen i regi av Verdens helseorganisasjon WHO.

Grunnlagsmateriale til Interphone-undersøkelsen ble samlet i perioden fra 1. september 2000 til sommeren 2004. 12 800 personer i aldersgruppen 30 til 59 år fra 13 land – Australia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Israel, Italia, Japan, New Zealand, Norge, Sverige, Storbritannia og Tyskland – ble intervjuet. I juni 2005 publiserte WHO de første resultatene fra undersøkelsen (pdf). Siden har det vært tyst.

30. januar 2008 publiserte fagtidsskriftet Microwave News en lederartikkel, Set Interphone Free (pdf), der de krevde at resultatene av Interphone-undersøkelsen måtte publiseres. De pekte på at et utkast som slo sammen resultatene fra alle tretten deltakerland lå ferdig tidlig i 2006. Forklaringen fra Interphone-hold var at det fortsatt var «uenigheter» om manuskriptet. Interphone-lederen, Elisabeth Cardis, presiserte at dataene «ikke kunne gjøres gjenstand for en utvetydig tolkning».

I artikkelen heter det at den egentlige grunnen til at Interphone-resultatene ikke er publisert, «er at undersøkelsen påviser svulstrisiko som følge av langvarig mobilbruk, og at noen Interphone-forskere ikke vil gå ut offentlig med dette.»

Saken blusset opp igjen i fjor sommer, på årsmøtet til Bioelectromagnetics Society (BEMS) i San Diego, i forbindelse med en paneldiskusjon om mobiltelefoner og hjernesvulst, der Interphone-undersøkelsen naturlig nok kom i fokus. Interphone-sjef Elisabeth Cardis lovet igjen at resultatene ville bli publisert «snart, håper jeg», mens Lennart Hardell krevde publikasjon umiddelbart. Microwave News hadde fått høre at et nytt utkast sto klart, og at det nå faktisk var håp om en snarlig publisering.

Ifølge artikkelen i Daily Telegraph er det nå – over et år seinere – klart for en snarlig publisering av resultatene.

Avisa skriver at undersøkelsen, som til nå har kostet 20 millioner britiske pund, konkluderer med at tunge mobilbrukere har økt risiko for en gang å rammes av hjernesvulst. Risikoen er signifikant større enn hos ikke brukere, hos dem som har brukt mobiltelefon i ti år eller mer.

Avisa har snakket med Interphone-sjef Elisabeth Cardis, som i svært forsiktige ordelag forteller at selv om undersøkelsene er «begrensede», er det flere av dem som «antyder» en mulig påvirkning av mobil stråling, og at man følgelig vil anbefale flere forholdsregler. Hun nevner de samme reglene som dem Statens strålevern anbefaler: Bruk håndfri, hold mobiltelefonen unna kroppen under samtaler, begrens barns bruk av mobil.

Grunnen til at mange av Interphone-undersøkelsene beskrives som «begrensede» er at de ikke søker å etablere om det er noen generell sammenheng mellom hjernesvulst og mobilbruk, men i stedet fokuserer på spesifikke typer hjernesvulst, for eksempel glioma eller akustisk nevrinoma.

I materialet som Daily Telegraph har fått se, tyder seks av åtte glioma-undersøkelser med at risikoen øker med bruk av mobiltelefon. En undersøkelse tallfester den økte risikoen til 39 prosent.

Syv Interphone-undersøkelser gjelder akustisk nevrinoma, en type ikke-ondartet svulst på hørselsnerven. To av dem konkluderer med økt risiko der mobilbruken har vart i ti år. Den svenske undersøkelsen av akustisk nevrinoma konkluderer med at risikoen er opptil 3,9 ganger så høy. En sjekk med presentasjonen av den samme undersøkelsen fra 2005 (se lenke ovenfor) viser at risikoen i praksis er 90 prosent større (se Lönn, 2005, «OR» er oppgitt til 1,9).

En israelsk Interphone-undersøkelse for å kartlegge risikoen for kraft i spyttkjertelen, konkluderer med en økt risiko på 50 prosent etter langvarig mobilbruk.

Det hører med til historien at noe av finansieringen av Interphone-undersøkelsene kommer fra mobilbransjen. Kan dette være en medvirkende årsak til at det har tatt forskerne så mange år å bli enige om hvordan dataene skal tydes? Selv om bransjen sier reglene skulle være tilstrekkelig til å garantere at forskningen er uavhengig, synes metaundersøkelsen som ble publisert 13. oktober å tyde på at forskere også kan påvirkes indirekte, uten at deres integritet kan trekkes formelt i tvil.

    Les også:

Til toppen