Jakten på en uproff eier til Telia Norge

Vil svenske Telia selge Telia Norge til den aktøren som det er minst sjanse for blir en fullverdig konkurrent til Telenor/Telia i Norge? Om svaret på dette er ja er det kanskje ikke rart at de gjenværende ansatte i selskapet skjelver i buksene nå like før selskapet går under hammeren.

Ansatte i Telia Norge kan nok i en overgangssituasjon leve med det paradokset at deres øverste sjef, det vil si Tormod Hermansen, også er sjef for selskapet som er deres argeste konkurrent, Telenor.

Men det de tilsatte i Telia Norge ikke kan leve med er at Telia bruker Telenor/Telias konkurransesituasjon i Norge som viktigste parameter når de skal velge kjøper til selskapet.

En allegori fra bondelandet kan forklare situasjonen som nå har oppstått i det norske telemarkedet. Tenk deg at du er bonde og har et jordstykke for mye som du må selge. Selger du jordstykket til en god bonde, kan du nesten være sikker på at han klarer å dyrke noe der. Men selger du jordet til en dårlig bonde kan det hende at det blir en konkurrent mindre på landsbytorget.

Det er nettopp dette hensynet Telia nå veier. Skal selskapet tenke penger og selge selskapet til de som betaler best åkke som, eller skal selskapet tenke langsiktig og overlate Telia Norge til uprofesjonelle eiere som ikke klarer å lage telekonkurranse av de kundene Telia Norge tross alt sitter på. Eller skal de selge slik at det blir best konkurranse på det norske telemarkedet. EU-kommisjonen har ikke sagt noe om dette, annet enn "selg!".

Telia har størst interesse av å plassere Telia Norge hos et selskap som ikke kan forvalte portefølgen til det beste for konkurransen i telemarkedet. For Telia vil gjennom sin nye makker Telenor møte igjen både ansatte og kunder i Norge, noe som ikke nødvendigvis blir et godt møte.

Hvilke signaler skal en se etter for å vite om Telia Norge går mot full oppløsning eller ikke? Det vi kan si med sikkerhet er at selskap som kan forvalte telekunder og som allerede driver slik virksomhet i utgangspunktet har bedre forutsetninger for å skape verdier enn andre selskap som kanskje har sin bakgrunn i en helt annen bransje.

Ytterpunktene i så måte kan sies å være mobilselskapet NetCom og energiselskapenes teleoperatør Enitel. NetCom er i antall ansatte i dag omtrent jevnstore med Telia Norge, noe en ikke kan si om Enitel som har vel et halvt hundre ansatte, hvorav svært få innenfor telekom. Begge selskapene har flagget interesse for Telia Norge, men mens NetComs interesse har kjølnet i takt med høstværet benytter Enitel fremdeles mediene aktivt for å fortelle omverdenen om sin interesse for Telia Norge.

Daglig leder i analyseselskapet Norsk Telecom AS, Tore Aarønæs sier til digi.no at EU bestemte at Telia Norge skulle selges for å øke konkurransen på det norske telemarkedet, uten å si noe mer.

Imidlertid er det langt fra den målsetningen til en situasjon der kjøperen av Telia Norge må overta hele selskapet. Det hindrer nemlig konkurrentene fra å velge på øverste hylle blant de delene av selskapet som en kjøper aller helst hadde ønsket seg.

- Jeg regner med at det vil være rimelig grunn til å tro at Telia og Telenor gjør dette bevisst. Det er betimelig å anta at måten "varen" Telia Norge pakkes på gjøres helt bevisst når de ikke tillater oppkjøpskandidater til å optimalisere sitt bud til bare å gjelde de delene av selskapet de ønsker seg sier han, og peker på Telias målsetning om å selge selskapet under ett.

Han ser imidlertid for seg at en aktør kjøper alt og kanskje selger videre ut de delene av Telia Norge selskapet ikke vil ha. I dag har de fleste som har uttykt interesse for Telia Norge begrenset seg til deler av selskapet som tangerer eksisterende virksomhet og ikke overlapper.

Situasjonen i et nøtteskall beskrives av Aarønæs som at aktørene har en syvretters meny foran seg. De vil bare spise to retter, men spise alle syv. Noen av oppkjøperne vil måtte forspise seg. Andre kan igjen komme til å måtte erkjenne at menyen så bedre ut enn måltidet i virkeligheten var.

Og da kan en saktens stille spørsmålet: Hvilken konkurranse får vi da?

Til toppen