Jakten på mirakelmaskinen

Du sitter på en TGV i 300 km/t mens du snakker i telefonen og spiller dataspill mot fire andre over Internett. Datastrømmene du henter hopper bokstavelig talt fra tårn til tårn ute i landskapet. Mirakelmaskinene UMTS trenger for å holde løftene lages nå. Men ikke regn med å kjøpe dem før i 2004.

Om få dager åpner UMTS i Norge. Men de første 12-18 månedene vil nettene stort sett stå ubrukte. Å etablere nettverket er nemlig den enkle siden av saken. Utvikling og produksjon av brukbare håndsett blir mye tøffere å få til innenfor akseptable økonomiske rammer.

Tenk deg selv sittende på en TGV mellom Paris og Lyon i 300 kilometer i timen. Du lytter til musikk du streamer inn på din 3G-telefon, mens du surfer på nett med den bærbare via den samme forbindelsen. I neste øyeblikk skifter du preferanse, og hopper inn i et nettbasert dataspill mot fire andre ute i det trådløse cyberspace et sted. Du farer gjennom landskapet med en fart som gjør at telefonen din bytter basestasjon hvert minutt. Datastrømmene du henter inn og sender fra deg hopper bokstavelig talt fra tårn til tårn ute i landskapet i forsøket på å holde følge med deg.

To hundre andre gjør som deg på samme tog, like mange på motgående tog, og noen hundre på motorveien i det fjerne.

"Tilstrekkelig avansert teknologi er ikke til å skille fra magi", sa Arthur C. Clark. Kanskje noen doser magi er nettopp det som trengs fra produsentene og operatørene i 3G-land. Håndsettene de nå utvikler representerer den mest komplekse forbrukerelektronikk som noensinne er forsøkt konstruert.

De nærmeste månedene og årene vil vise om det i det hele tatt lar seg konstruere. For å oppfylle løftene må det lages telefoner som kombinerer datakraft og applikasjonsutvalg vi kjenner fra PC-verdenen med den mobile friheten vi kjenner fra mobilverdenen, og alt skal pakkes inn i enheter som ikke kan være stort større enn dagens mobiltelefoner. De skal dessuten ha en batterikapasitet som ikke står tilbake for dagens, de skal kommunisere med et stort antall "gamle" standarder med ulike nasjonale dialekter - les GSM - og de skal kunne snakke med hverandre uavhengig av hvem som har lagd telefonen.

Det siste er ikke en selvfølge, selv om produsentene forholder seg til omforente standarder er det ikke alltid det er presist nok til å sikre at de kan snakke med hverandre. Unix er et eksempel på at en standard ikke alltid er en standard.

Derfor er det simpelthen en mirakelmaskin industrien nå er på jakt etter.

Jeg frykter at vi som forbrukere må svelge noen kameler før vi nærmer oss det mobile nirvana. Vi har hatt en wap-bølge som lovte så mye og ga så lite at forbrukernes tillit ble sterkt undergravd. Dagens mobiltelefoner håndterer allerede GPRS, den såkalte 2,5G-standarden, uten at operatørene akkurat jager etter å utvikle nye tjenester som utnytter dette.

Markedsanalytikere tviler da også på at markedet vil ta av før år 2004. Frem til da er det mye som tyder på at vi vil få se mer og mer spesialiserte håndsett, rettet mot segmenterte brukergrupper. Derved slipper produsentene å bygge inn alle typer tjenester og applikasjoner i alle telefoner. Eksempelvis kan noen telefoner rettes mot barn og deres behov, mens andre henvender seg til spillegale ungdommer, og andre igjen til det profesjonelle markedet.

For IKT-industrien er en vellykket oppbygging av 3G og UMTS-teknologi ekstremt viktig, nærmest et være eller ikke-være. Fantasilliarder av kroner er satset på at dette skal bli den neste store bølgen. Som forbrukere kan vi glede oss over det, men ikke ha for høye forventninger de nærmeste årene selv om UMTS-nettet er på plass.

Ingeniørene som skal designe den nye teknologien for oss, har antakelig for lengst innrettet seg etter ordspråket: "Det umulige fikser vi på dagen. Mirakler tar litt lengre tid."

Til toppen