Jeg elsker Internett, men kjærligheten har sin pris

- Jeg elsker Internett, men noen må betale for gildet dersom ikke innholdet skal forringes, skriver INMA-leder Terje Gaupseth. Han er imidlertid svært skeptisk til folks betalingsvillighet.

Jeg elsker Internett! Ja, jeg gjør faktisk det. Og det gjør dere andre også. Bare innrøm det; Dere er avhengige av sørfing, i-meil, chætting og geiming, og de fleste av dere kan ikke tenke dere en hverdag uten. Internett er en fantastisk informasjonskilde og kommunikasjonskanal, og vi vil alle at alt dette skal fortsette å være en verdifull del av hverdagen vår.

Men, samtidig må vi være klar over at forringelsen av innholdet på nettet er uunngåelig dersom vi ikke minner oss selv på, og tar konsekvensene av, at det faktisk er noen som må betale for gildet.

Det er paradoksalt at av alle reklamebaserte medier er det bare papiravisen VG, fjernsynskanalen TV 2, radiokanalen P4 og ukebladet Se og Hør som har flere "unike brukere" enn de største nettstedene i Norge, mens omsetningen av nettannonser kun står for cirka fem prosent av den totale medieomsetningen.

En god illustrasjon på denne skjevheten er at Nettavisen har rundt én million lesere per måned (Gallup Webmeasure for september), mens annonseinntekter er tilsvarende en lokalavis'.

I prinsippet er det jo annonsørene som betaler noe av innholdet på Internett, slik de gjør det i andre reklamebaserte medier. I tillegg til reklameinntekter, har "off-line"-mediene også inntekter fra leserne/seerne, og i enkelte tilfeller fra staten i form av eksempelvis pressestøtte.

Innholdsleverandørene (nyhetssider, portaler etc.) på Internett får i dag kun betalt av annonsørene, og omsetningen for internettannonsering er som nevnt altfor lav.

Slik kan det selvfølgelig ikke fortsette. Innholdsleverandørene har hatt store problemer, og til tross for at de fleste nå har skåret til benet og er i bedre form, er det fortsatt mange som blør. Nye inntektsmodeller vil dukke opp og forsvinne igjen. Forhåpentligvis vil disse modellene delvis kunne baseres på at den store kaken til internettilbyderne deles, men sannsynligvis ikke.

Mange snakker også i disse dager høyt og varmt om betalingstjenester som innholdsleverandørenes hvite ridder, men personlig er jeg litt skeptisk til at betaling for generelt innhold har livets rett. Det vil alltid stå en aktør klar til å levere gratis innhold og forsøke å basere inntektene på annonsesalg. Leserne har fra dag én hatt gratis tilgang til innhold på nettet, og det vil i overskuelig fremtid være vanskelig å få betalt for noe annet enn spesialisert innhold.

Derfor vil det nok bli annonsørene som også i den nærmeste fremtid vil sørge for at vi får beholde tilgangen til kvalitetsinnhold på Internett.

Så neste gang du er ute og surfer og tenker at internettannonsene er litt i veien eller litt for store; husk da at reklame på TV, i radio, i aviser og magasiner også kan virke forstyrrende, og ha følgende idiom friskt i minne: "There is no such thing as a free lunch".

Til toppen