Jetzet.com - lettvint om ytringsfriheten

Advokat Håvard Bergli var juridisk rådgiver for KPNQwest i den såkalte Mette Marit-saken på sladdertjenesten Jetzet.com. Her svarer han på kritikken advokatkollega Christopher W. Husebye kom med i digitoday i forrige uke.

"

Undertegnede opptrådte som juridisk rådgiver for KPNQwest ved spørsmålet om medvirkeransvar ved publiseringen av ryktene om kronprinsens kjæreste i forrige uke. Advokat Christopher W. Husebye har i anledning denne saken skrevet en artikkel i digitoday.no med tittel Jetzet.com - lettvinte uttalelser om medvirkeransvaret hvor han kritiserer KPNQwest for ikke å ha fjernet sidene om kronprinsens kjæreste fra sine servere ut i fra "moralske og etiske betraktninger". Også andre oppfordret KPNQwest til å fjerne de aktuelle sider ut i fra lignende vurderinger.

Når det gjelder det juridiske ansvaret for ISP-er, synes advokat Husebye imidlertid å bekrefte vårt syn, nemlig at et medvirkeransvar for ulovlige ytringer på Internett ikke kommer på tale for en ISP etter gjeldende rett. Advokat Husebye konkluderer allikevel slik:

"ryktene om Mette-Marit rammes mest sannsynlig av straffelovens bestemmelser om ærekrenkelse. Da KPNQwest ble gjort oppmerksom på at stoffet lå lagret på deres servere, var det derfor all grunn for dem til å fjerne stoffet. Og om ikke jussen foreløpig gjør at formidlingen er ulovlig, kan det spørres om ikke i hvert fall moralske og etiske betraktninger burde ha gjort at KPNQwest fjernet sidene fra sine servere."

Vi er ikke enig i denne vurderingen hva angår KPNQwests handlemåte i denne konkrete saken. Vi føler dessuten et behov for å nyansere den vurderingen som gis om fremtidig regulering av ISP-ers ansvar i samsvar med de synspunkter som fremkommer i Ytringsfrihetskommisjonens utredning datert den 22. september 1999, publisert i NOU 1999:27. Hva som vil bli gjeldende rett, og hva KPNQwest burde ha gjort i den konkrete sak, henger dessuten noe sammen.

Ytringsfrihetskommisjonen inntar et annet standpunkt til spørsmålet om medvirkeransvar for ISP-er enn det som fastsettes i EUs e-handelsdirektiv. For Ytringsfrihetskommisjonen står prinsippet om eneansvar for ytringer sterkt, og kommisjonen er derfor prinsipielt imot å pålegge tekniske medhjelpere ansvar for ytringer. Det sies bl.a.

Utover kretsen forfatter, redaktør og utgiver bør lovgivningen være forsiktig med å utpeke suksessivt ansvar. Det vil si at tekniske medhjelpere […] ikke bør trekkes inn. (NOU 1999:27 s. 186)

Kommisjonen uttaler videre:

Det bør videre være et viktig formål med en slik lovrevisjon å sikre at de tekniske medhjelperne ved internettkommunikasjon og annen tilsvarende kommunikasjon ikke tvinges inn i en rolle som privat sensurinstans. Ansvar for internett-verter m.m. bør derfor ikke oppstå før en tredjeinstans - f.eks namsretten - har konstatert ulovlig innhold eller når aksessleverandør nekter å oppgi det aktuelle nettstedets identitet. (NOU 1999:27 s. 188)

Et viktig poeng er her at Ytringsfrihetskommisjonen i en note uttrykkelig tar avstand fra den løsning som er valgt i EUs e-handelsdirektiv. Det bør videre påpekes at bestemmelsen i e-handelsdirektivet art. 14 først og fremst er en beskyttelsesregel for ISP-en, ikke en ansvarsregel. ISP-ene er således via art. 14 beskyttet mot at medlemslandene pålegger ISP-ene et strengere ansvar enn det som følger av bestemmelsen. Det enkelte medlemsland står imidlertid fritt til å gi ISP-ene en bedre beskyttelse mot ansvar. Noen motstrid mellom e-handelsdirektivet og en fremtidig lovgivning i tråd med Ytringsfrihetskommisjonens uttalelser, vil derfor ikke oppstå.

Vi stiller oss ubetinget bak Ytringsfrihetskommisjonens uttalelser og er meget skeptiske til en løsning hvor ISP-en ut i fra mer eller mindre funderte juridiske betraktninger må ta stilling til om en ytring er lovlig eller ikke. Selv ved ytringer som høster en begrunnet kollektiv avsky, slik som ryktene om kronprinsens kjæreste, fremkommer det bl.a. av advokat Husebyes egen artikkel at det ikke er enkelt å konstatere at ytringene er ulovlige. Advokat Husebye nøyer seg således med å påpeke at ytringene mest sannsynlig rammes av straffelovens bestemmelser. Den endelige dom synes han å ville overlate til KPNQwest og andre ISP-er i tilsvarende situasjon.

Spørsmålet om medvirkeransvar dreier seg om hvilken plikt ISP-en har til å fjerne ulovlige ytringer. En annen sak er at ISP-en har faktisk mulighet til å fjerne ytringer fra Internett, og at dette aktualiserer spørsmålet om i hvilken grad ISP-en kan og bør benytte seg av denne sensurmuligheten. Om dette hersker det tydeligvis delte meninger, og spørsmålet har flere dimensjoner. Blant annet reiser det seg spørsmål om hvilken avtalerettslig kompetanse ISP-en har sikret seg for å kunne gå inn å stenge en tjeneste. Vi skal nedenfor bare peke på visse prinsipielle synspunkter.

I NOU 1999:27 antyder Ytringsfrihetskommisjonen at det er uheldig at ISP-er påtar seg en selvstendig sensurrolle på Internett. I det minste gjelder dette for ytringer hvor det finnes en ansvarlig utgiver/redaktør/forfatter som et ansvar kan kanaliseres til. Av hensyn til ytringsfriheten på Internett, kan det derfor hevdes at en ISP prinsipielt bør avstå fra å overprøve en beslutning om publisering som er foretatt av en identifiserbar, ansvarlig redaktør. Når advokat Husebye hevder at det var "all grunn" for KPNQwest til å fjerne stoffet, synes han derfor å ha oversett de klare signaler som gis av Ytringsfrihetskommisjonen på dette området.

Det er neppe siste gang det fremsettes krav mot en ISP fra berørte parter eller velmenende tredjemenn om å stanse spredningen av uønsket informasjon på Internett. I mangel av presis lovgivning på dette området, vil vårt råd til ISP-ene fortsatt være å avstå fra å benytte seg av det faktiske maktmiddel man har til å fjerne uønskede ytringer med mindre personen bak ytringene ikke lar seg identifisere eller det foreligger et pålegg eller annen avgjørelse fra domstolene. ISP-ene er kommersielle markedsaktører som verken har som hovedoppgave å beskytte enkeltpersoner mot ufine angrep eller å fremme ytringsfrihet på Internett. Det vesentligste for ISP-ene er å bidra til å skape klare rammebetingelser for utøvelsen av sin egen virksomhet. Vi tror i denne sammenheng at det vil være uklokt av ISP-ene å skape en forventning om at personer som føler seg forurettet kan fremme sin sak overfor ISP-en med krav om fjerning av uønskede, og påstått ulovlige, ytringer.

Jetzet.com fjernet selv de omstridte ytringer fra sine web-sider og sparket sin redaktør etter at det hadde fremkommet indikasjoner på at politiet ville etterforske saken (noe som senere ble tilbakevist av politiet). Man er derfor på trygg grunn når man i dag hevder at ryktene ikke burde ha vært publisert. Reaksjonene på publiseringen angir dessuten hvordan ulovlige opplysninger på Internett bør behandles. Enten bør påtalemyndighet og rettsvesen gjøre inngripen mot de direkte ansvarlige, eller så bør de ansvarlige bak ytringen utøve selvjustis ut i fra trussel om straff og erstatning for ulovlige ytringer. Av hensyn til ISP-ene selv og alle oss som betrakter Internett som et verdifullt redskap for spredning av informasjon og ytringer, bør imidlertid ikke ISP-en pålegges noen selvstendig rolle til å avgjøre hva som er lovlig eller ulovlig, sant eller usant.

"

Til toppen