Så er det fem igjen. I et selskap som omsetter for 60 milliarder kroner i året, mener mange at fem styremedlemmer er noe knapt. Fredag trakk Delano Lewis seg fra Apples styret med begrunnelse at jobben som president og administrerende direktør i National Public Radio, krever for mye.
Mange analytikere og forstå-seg-påere i databransjen har beskyldt medlemmene i Apples styre for å være gallionsfigurer fremfor aktive styremedlemmer som både hjelper og sparrer med administrerende direktør.
Apple har vedtekter som tillater opptil ni styremedlemmer. Det er altså fire ledige plasser, inklusive styreformannsvervet som ble ledig da Gil Amelio måtte trekke seg - han var administrerende direktør og styreformann.
De gjenværende fem styremedlemmene er Gareth C.C. Chang, direktør i Hughes Electronics Corp.; Bernard Goldstein, ledende partner hos investeringsselskapet Broadview Associates; Katherine M. Hudson, toppsjef i W. H. Brady Co.; tidligere Apple-direktør A.C. Markkula Jr.; og Edgar S. Woolard Jr., styreformann i E. I. duPont De Nemours and Co.
Av disse er A. C. Markkula den som er verdt å merke seg. Han kom inn i Apple i 1977 som aksjonær og partner. Han eier per idag drøyt ti prosent av selskapet, i tillegg til at han taler på vegne av flere andre Apple-aksjonærer. Mange ser på Markkula som arkitekten bak Apples forskjellige krumspring de siste tyve årene, og han har en rekke sterke kritikere.
Oracle-sjef Larry Ellison har uttalt at Markkula har vært en "katastrofe" for Apple, og at han "egenhendig har greid å ødelegge ett av verdens meste kjente varemerker." Ellison lovet at hvis han fikk kontroll over Apple - han raslet som kjent med kjøpssablene i mars og april - skulle han sparke ledelsen og styret - ikke minst Markkula.
Andre støtter til dels denne kritikken, og det har blitt etterlyst et helt nytt styre i Apple, med folk som selv kjenner PC-bransjen og aktiv kan bidra med styringen av Apple Computer.
Allikevel er det fåfengt, slik situasjonen er i dag, å tro at man kan få utført noe strategisk i Apple Computer uten å få med seg Markkula.
Det har blitt spekulert i om Steve Jobs blir ny administrerende direktør. Et hetere tips, dog, er at Steve Jobs blir styreformann. Han er mer visjonær og strategisk, enn operativ. Så lenge Jobs får være med å diktere Apples strategisk kurs vil han nok passe bedre i styreformannsrollen. Presset og fallhøyden som operativ leder for Apple Computer er enormt.
Ser man på det som har skjedd de siste syv-åtte månedene, er det klart at Jobs har hatt en finger med i spillet ved mange av de viktigste avgjørelsene. Hans innflytelse har vært mye mer omfattende en det man kan vente fra en rådgiver. Det tok ikke langt tid etter at Apple hadde kjøpt NeXT, før Jobs og folkene hans tok over nøkkelroller i selskapet. En etter en ble Amelios folk skviset ut av sine lederjobber, for så å forlate selskapet. Mot slutten var det bare Ellen Hancock igjen av Amelios folk, foruten Amelio selv.
Adrian Mello, kommentator i Macworld Online, er ovebevist om at Jobs - med hjelp fra Markkula, orkestrerte Amelio og Hancocks avgang.
Jobs har også stått bak en rekke av de teknologiske og organisatoriske veivalgene som Apple har tatt i det siste. Det er en kjennsgjerning at Jobs talte varmt for å skille ut Newton-avdelingen, og han var aktivt med på å bestemme hvilke teknologier som skulle videreføres og hvilke som ble skrapet. Jobs har også vært involvert i de organisatoriske omveltningene som har foregått de siste seks månedene, med foreløpig klimaks i mars da 4.100 Apple-ansatte ble sagt opp.
Personlig tror jeg at Amelio hadde motiver utover de teknologiske og strategiske da han kjøpte NeXT og fikk med seg Jobs. Amelio kan tall, han kan kutte og han kan konsolidere. Dog mangler han kjennskap til PC-bransjen, og han hadde rett og slett ingen visjoner for hvordan han skulle få i gang veksten igjen.
Amelio snakket stadig om å gjøre Apple til et mindre og lønnsomt selskap. Han lykkes med å gjøre Apple til et mindre selskap, over 6.000 Apple-ansatte ble sagt opp og omsetningen falt med drøyt tyve prosent under hans styre. Han greide ikke å forklare hvordan Apples stadig synkende omsetning og markedsandel skulle være oppskriften for suksess. Vekst, markedsandeler og volum har vist seg å være nøkkefaktorer for å lykkes i en bransje med høye utviklingskostnader, dramatisk korte produktsykluser, vanvittig konkurranse, og stadig mer pressede marginer.
Alt dette skjønte Amelio allerede mot slutten av 1996. Selv om han hadde sittet i styret i Apple før han ble leder og burde kjent selskapet godt, var han rett og slett uforberedt på hvilken utfordring han stod overfor. Han hadde undervurdert jobben.
Selv om Amelio ikke styrte tidspunktet for sin egen avgang, virker det åpenbart på meg at Amelio visste hva han gjorde da han ga Jobs stadig større innflytelse. Som styreformann og administrerende direktør ville det vært en smal sak å hindre rådgiveren Jobs å få for stor innflytelse. Jeg trekker slutningene at Amelio sørget for et smidig maktskifte i Apple Computer. Selskapet ville vært i uendelig dårligere stilt etter Amelios avgang, hvis Jobs ikke var inne i bildet.
Nå gjenstår det å finne en administrerende direktør som kan fungere i symbiose med Steve Jobs. Dét er ingen liten utfordring.
