Vivaldi

Jon vil kopiere Opera helt ned til smådetaljene

Det er ikke enkelt å lage nettleser, selv når man har gjort det før. Måtte kaste kildekoden etter et halvt år.

Jon von Tetzchner er i ferd med å bygge en kopi av Opera Software.

Det er en sannhet med modifikasjoner, selvsagt. Men stadig mer av Vivaldis produktportefølje, ambisjoner og måter å jobbe på er lik. Helt ned til formelen for utregning av inntekter.

Likt med Opera før 2010 iallfall, da Jon etter uenighet med investorene ble skviset ut av selskapet han startet - og hadde ledet siden etableringen ved Televerkets forskningssenter på Kjeller i 1994.

De fleste menneskene i Vivaldi er også tidligere Opera-ansatte, og de er troendes til å plukke opp flere dyktige teknologer derfra når Opera blir solgt.

Måtte kaste halvt år med kode

Oppstartbedriften som lager nettleser for Jon og vennene hans – de er det ganske mange av – er selvsagt oppkalt etter den berømte Opera-komponisten, Antonio Vivaldi.

– Vi begynte å jobbe høsten 2013 og brukte lang tid med å finne veien. Mye av koden vi skrev første halvåret ble kastet. Selv om en del av gutta har gjort dette før, var det mye å lære, sier norsk-islenderen.

digi.no treffer ham ved hovedkvarteret til Vivaldi. Det er lagt til Torshov i Oslo, nærmere bestemt i Mølleparken øverst i samme bygg som showrestauranten Wallmans.

Det er 200 meter nord for Operas gamle hovedkontor i Waldemar Thranes gate 98, og på samme side av Akerselva.

– Med Opera skapte vi noe fantastisk, erindrer han. Stemningen var fantastisk.

Fest med gamle og nye kolleger

God stemning skal det straks bli her på kontoret hans også. På Facebook finnes det en lukket alumnigruppe med 395 tidligere Opera-ansatte. De holder sammen og treffes fortsatt.

Rett etter at dette intervjuet er ferdig, viser det seg at mange av dem dukker opp i lokalet. Alt fra tidligere direktører til ingeniører, markedsfolk og alt i mellom.

Det er lanseringsfest for Vivaldi. De skal drikke selvtappet øl fra Ringnes-fat og spise tapas.

Kanskje blir Opera solgt til Kina akkurat mens ølet flommer. For klokken 16:30 samme dag, ved børsslutt, løper fristen de kinesiske budgiverne har satt. Men nei, det blir ingen avklaring denne dagen. Fristen blir igjen utsatt i påvente av aksept fra en tilstrekkelig mengde aksjeeiere. Kineserne har foreløpig sikret seg 72,19 prosent aksept, men trenger 90 for å ta virksomheten av børs og sluke nettleserpioneren.

Ballonger er hengt opp i tak og vegger. Nå skal det mimres, men det skal også snakkes om nye bedrifter. Opera ble aldri noe Nokia, men i likhet med Finlands avsporede lokomotiv har det vokst fram en liten underskog av entreprenører, gründere og nye påfunn, av og med menneskene som forlot dem.

Snart epost og synkronisering

Du har allerede varslet at Vivaldi skal få innebygget epostklient og synkronisert av bokmerker. Det er på trappene, men når kommer det?

– Vivaldi er litt som en løk. I kjernen er de ansatte. Så har du lag utenpå med frivillige. Det er flere hundre personer som hjelper med bugfiksing. Mange bruker mye av fritiden sin. Det er nesten så jeg lurer på om de har en jobb ved siden av. Bilde: unknown
– When it’s ready er standardsvaret. Det jobbes med begge deler. Mail har fått mer ressurser etter lanseringen av Vivaldi 1.0, sier han.

På litt sikt kommer de med mobilnettleser. Det legger ikke Jon skjul på. Neste år har vært antydet.

Skal Vivaldi ta opp kampen også mot Operas komprimeringsteknologi og Opera Mini?

– Det hadde vært fryktelig morsomt med en Opera Mini (-konkurrent) Men sist jeg sjekket kjørte de på Presto-motoren ennå. Det er en grunn til det. Opera-koden var veldig bra til å kjøre effektivt. Ut ifra hva jeg forstår, hvis man skulle gjøre dette med Chromium-koden ville det ta betraktelig mer ressurser som gjør skalerbarheten dårligere. Jeg kjenner jo alle gutta som laget Opera Mini, og en del av de har gått videre til andre steder. Jeg vet hvem jeg skal ringe for å lage en sånn løsning, men det vil kreve en betraktelig investering og mye ressurser.

Jon legger til at det i så fall må finansieres gjennom driften. Da må vi være på et annet sted enn nå, medgir mannen som er sin eneste investor. En slump av pengene han tjente på Opera-aksjene bruker han på å lage den konkurrerende virksomheten Vivaldi.

Ønsker seg Mini og turbo, bare en av delene er realistisk

Turboløsningen til Opera er et annet spørsmål. Den er mye enklere å kopiere enn Mini, mener han.

– Det går på å komprimere innholdet. Det er ren komprimering, noe fjerning av innhold muligens. Til forskjell kjører Opera Mini nettleseren med Presto-motoren på serversiden.

– Turbo er en enklere løsning. En komprimerende proxy med en del intelligens. Det krever fortsatt kompetanse på serverside, men for å lage noe som faktisk skalerer bruker du ikke Amazon, for å si det sånn.

Hvorfor ikke? – Det er for dyrt, utbryter han.

Over tid, min tanke er alltid over tid, og hva kostnaden er per bruker per år, og inntekt i brukere per år, sier Jon når vi spør om Vivaldi skal lage turboløsning også.

Han avviser det ikke.

– Alt er mulig. Turbofunksjon er enklere å få til enn Mini.

Hva langt unna er dere egentlig å være et «Opera», fra tiden du likte deg der?

– Vi er godt i gang. Foreløpig har vi nettleser til desktop, men ikke mobil. Rent plattformmessig har vi et stykke å gå. Det er en fryktelig lang liste over ting vi ønsker å legge til. Vi lover å finne på alt mulig rart av ting.

Det er ikke bare å lempe inn Chromium

– Hva er de største teknologiske utfordringene? Det som krever mest ressurser og kompetanse for å lage nettleser, når dere tross alt benytter både webmotor og JavaScript-motor fra Googles Chromium-prosjekt?

– Det er selvfølgelig masse detaljer. Folk tror at det bare er å ta den koden, så er det gjort. Men så enkelt er det nok ikke. Det fine er at dette var vi forberedt på. Kodebasen (Chromium) oppdateres hvert sjette uke. Det vil si, den oppdateres hver dag. Det er endringer hele tiden. Og når vi gjør endringer skaper det problemer, som potensielt varer til evig tid.

Det er fristende å gjøre endringer på rendering- og scriptmotoren, som altså er fri programvare, men ikke særlig lurt, medgir han.

I stedet har de satset på et eget web-lag. Jon sikter til at brukergrensnittet i Vivaldi er laget med React, JavaScript og Node.js. Et webgrensesnitt i webgrensesnittet, kan man kanskje si.

– Dette gir oss et renere grensesnitt. Vi har brukt ekstremt mye tid på å holde grenseflaten ren, men det går fortsatt med mye tid på det. Det er en kompleksitet vi må forholde oss til, foruten at vi har tonnevis av funksjonalitet og tilpasninger.

Kryssplattform

I god gammel Opera-ånd har også Vivaldi valgt å satse på kryssplattform. Windows, Mac og Linux foreløpig. Men dette er i praksis mer enn tre utgaver.

– Linux er ikke bare Linux. Du vil at ting som auto-oppdatering skal fungere. Det er litt forskjellig fra distribusjon til distribusjon.

Det er ulikheter også mellom Windows 7, Windows 8 og Windows 10. Det samme gjelder Mac med OS X. Ikke alle kjører på siste versjon, poengterer han.

Skal ansette flere. Utvider lokalene

Vivaldi har nå sikret seg også underetasjen. Dermed er det plass til flere ved hovedkontoret i Oslo.
Jon von Tetzchner sier han er veldig stolt av kollegene sine. Flere ganger nevner han viktige nøkkelpersoner, som han har kjent i mange år og som var avgjørende for Opera i sin tid.

Kan han likevel tillate seg å være litt selvkritisk. Hvilke svakheter har Vivaldi. Hvor er det rom for forbedringer?

– Vi kan trenger flere ressurser over tid. Nå har vi et balansert team med balansert kompetanse. Det er kontroll på de fleste ledd. Det er mer et spørsmål om at vi innimellom gjerne skulle vært et par flere på den ene eller andre oppgaven. Over tid skal vi fylle de hullene. Vi har plass til noen til.

Jon røper at han har leid etasjen under også. Den er foreløpig tom.

Der er det kanskje plass til 15 nye ansatte. Foreløpig tenker han seg at de skal rekruttere to-tre personer. I dag har Vivaldi rundt 35 ansatte, flest ved hovedkvarteret ved Akerselva, resten i hovedsak på Island.

Målet er 1 dollar per bruker

De ønsker å vokse, men butikken må bli lønnsom. Inntil da er det pengene hans som går med til driften.

– Vi har begynt å tjene penger. Det er ikke nok til å betale lønninger til alle sammen, men vi ser at modellen fungerer. At vi tjener så og så mye per bruker.

– ARPU (average revenue per user, gjennomsnittlig inntjening per bruker) går opp etter hvert som vi får flere avtaler. Vi har Microsoft Bing og Yandex i Russland, avtale med DuckDuckGo har vi også. Flere er på vei inn, sier han.

– Jeg er fortsatt nøktern. Det tar tid å bygge opp brukermassen og dette må vi jobbe for. Det tar nødvendigvis tid å nå den inntekten per bruker som vi ønsker oss. Benchmark er én dollar per bruker per år, pluss minus. Det er det vi jobber for å oppnå først, så ser vi om vi lykkes.

«Noen millioner»

Ganger du opp kan det fort bli penger av å levere gratis nettleser. Vivaldi har sagt at de lager nettleser for dem selv og sine venner. Hvor mange venner snakker vi om?

Regnestykkene er også kopiert fra Opera-tiden.

– Noen millioner har lastet ned Vivaldi. Det er flere hundre tusen aktive brukere, vi går gradvis mot en million aktive. Jeg teller månedlige brukere, for det er det vi gjorde i Opera. Jeg vil bruke de samme tallene, for å kunne forholde meg til de samme regnestykkene.

Dette er tall han sier seg fornøyd med. Så har de en plan om å videreutvikle ny funksjonalitet, som de mener vil medføre ytterligere vekst.

– Jeg trenger noen millioner brukere for å gå break-even.

Mye er likt Opera, men ikke alt

Klok av skade, og fordi han har råd til det, skal Jon aldri ta inn investorer i sitt nye nettleserselskap.
Vivaldi skal aldri på børs. Det blir ingen aksjeutvidelser eller eksterne investorer. Jon vil ha kontroll selv.

 – Det blir aldri noen emisjon. Vi skal ikke på børs. Det blir ingen exit. Hvis du har investorer, så må du jo tilby dem en exit. Men jeg er smigret over interessen fra Silicon Valley, sier von Tetzchner.

Han røper at pengesterke, innflytelsesrike investorer i USA har ønsket å ta del i selskapet. Det blir det ikke noe av.

– Hvis du har tro på det du gjør og føler at det ikke er behov for andre, er det bedre å gjøre tingene enklere. Vi bygger et selskap for oss selv og våre brukere.

De utallige eksemplene på lik satsing med Opera gjør det naturlig å spørre om planen er å lage en blåkopi av selskapet. Svaret er nei, men det er ikke fryktelig mye som skiller.

– Fokuset mitt er mer på klientsiden. Opera har leveranser til OEM-markedet og til teleoperatører og så videre, men jeg har ingen interesse av å gå den retningen. Fokuset er på sluttbrukerprodukter, som pc-versjon og mobilversjon av nettleseren.

Von Tetzchner har heller ingen planer eller interesse for å satse på annonsenettverk eller reklame, som er blitt Operas store inntektskilde etter at Jon ble byttet ut.

Til toppen