Forfatterne av boken "Opphavsrett i en digital verden" , Magnus Ødegaard jr. og Anders M. Wagle er disipler av professor Jon Bing ved Institutt for Rettsinformatikk.
De presiserer at det er vanskelig å uttale seg generelt i saker der de kun kjenner saksforholdene utenfra, men har likevel meninger om drakampen som nå foregår mellom Dagbladet og Markeds- og mediainstituttet (MMI).
Tabloidavisen stoppet MMI da instituttet ville publisere sitt politiske barometer på sin nye web (se relatert artikkel i høyre marg). MMI leverer meningsmålinger på oppdrag fra Dagbladet, og avisen har førsterett på publisering av partoversiktene.
Ifølge ansvarlig redaktør Harald Stanghelle har avisen planer om å lage et eget opplegg for meningsmålinger på Dagbladet: på nettet. MMI og Dagbladet kommer dermed i konkurranse med hverandre.
Partene må blant annet avklare om MMI kan publisere tallene sekundært, dvs. etter at Dagbladet har offentliggjort sine artikler.
Ødegaard og Wagle er enige om at det i denne striden ikke nødvendigvis dreier seg om opphavsrettigheter:
Definisjonen på opphavsrettslig beskyttet åndsverk avhenger av hvor mye MMI bidrar med av tilretteleggelse og utforming i forhold til råmaterialet de samler inn. For eksempel kan instituttet levere grafiske fremstillinger av partibarometrene.
- Er det kun råmateriale som MMI leverer, dreier det seg ikke om opphavsrett i det hele tatt. Er det er kreativt element i framstillingen, må det vurderes hvor foredlet informasjonen er. Det skal tross alt noe til for at faktasammenstilling skal bli betraktet som et åndsverk, sier Wagle.
I 1940 kom den såkalte Hallo-Hallo-dommen der norsk Høyesterett fastslo at programoversikter ikke kan anses som ånsverk. Det blir ikke foretatt noen redaksjonell utvelgelse i en programoversikt på radio. Det betyr at selve valget står sentralt i åndsverksloven.
Ødegaard mener at MMI i opphavsrettslig sammenheng uansett ikke behøver å overdra større rettigheter enn det som uttrykkelig er avtalt mellom partene.
- Er det en uklar avtaletekst, taler det også til MMIs fordel, mener han.
Wagle tror imidlertid at MMI kan påberope seg beskyttelse under katalogvernet fremfor opphavsretten.
- Det dreier seg om Åndsverkslovens paragraf 43 som gir vern for sammenstillinger for et større antall opplysninger. Denne paragrafen verner en arbeidsinnsats der man samler mange opplysninger, eventuelt færre opplysninger gjennom kvalitative undersøkelser, sier han.
Paragrafen hadde sin bakgrunn i den forannevnte radioavgjørelsen i Høyesterett og ble inkorporert i lovverket i 1961. Sammenstillinger som ikke var et resultat av kreativitet skulle få sin beskyttelse og passer dermed glimrende for aktører som lever av å selge undersøkelser og meningsmålinger.
Men det viktigste for partene er å se nøye på avtaleteksten som ligger til grunn for kundeforholdet. Kjernespørsmålet går på graden av overdragelse av rettigheter fra MMI til Dagbladet som er kontraktfestet.
Wagle mener dessuten at det vil være en del faktorer utenfor avtalen som må vurderes.
- Begge partene vil være bundet av lojalitetsplikt overfor hverandre. Det er ikke slik at de bare skal stryke hverandre etter hårene, men det er en grense for hvor langt partene kan gå på egenhånd, sier Wagle og sier dermed at det dreier seg om god eller dårlig forretningskikk..
- Hvis situasjonen i en bedrift er slik at de lever av å hente informasjonen fra andre og lønner sine ansatte på oppdrag fra andre, er det ikke rett og rimelig at aktøren skal drive egen kommersielle drift. Det vil i tilfelle innebære dobbel utnyttelse av stoffet fra MMIs side, mener han.
Det vil også telle hva som har vært vanlig praksis tidligere, både mellom partene og generelt i bransjene de representerer.
Dessuten er prisen på tjenestene som leveres viktig.
- Hvor mye har Dagbladet betalt for rettighetene? For små summer er det jo ikke rimelig at man får for mange rettigheter. Er det en betydelig sum, vil det spille inn på en vurdering på om Dagbladet kan ervervet ekslusiv rett til tallene mener Wagle.
Og er det noe som ikke er uttrykkelig skissert i avtalen, må man se på forutsetninger som ligger til grunn for avtalen i forkant.
- Har det vært et forretningsforhold som har vart i fem år, og MMI endrer standpunkt og fremgangsmåte etter så lang tid, er det viktig å være bevisst praksisen i avtaleperioden, sier Ødegaard.
