Jus-professor: - Fri diskusjon en selvfølge

Jus-professor Andreas Galtung mener frie diskusjonsgrupper burde være en selvfølge på Internett og mener også at ingen redaktør kan ta ansvar for eller stevnes for disse ytringene. I så fall må redaktøren se dem først.

Andreas Galtung, som er professor og forsker ved Institutt for Rettsinformatikk og også jobber i Bing & Partners Konsulent- og advokatfirma, er relativt kontroversiell i sine meninger om redaktøransvar på Internett.

- Jeg er skeptisk til å ville gi redaktører ansvar for noe de ikke vet hva er, sier han i et intervju med digitoday.no.

Det han tenker på er innhold og meningsytringer i diskusjonsgrupper på nettet, som gjerne store portaler har som tilleggstjeneste til sine brukere. Som regel er det stor aktivitet på diskusjonsgruppene og meningsytringene kan ofte bli i groveste laget. I realiteten er det redaktøren for de portalene som tilbyr denne type tjenester som har ansvar for det som blir sagt der.

Men det sier seg selv at med den mengden av brukergenerert innhold som finnes på for eksempel SOL, både på hjemmesider og diskusjonsgrupper, er det umulig for én redaktør å holde oversikt over alt som publiseres.

Det har redaktøren heller ingen plikt til, hevder Galtung.

Dette mener Norsk Redaktørforening kan diskuteres: Web-kverulanten har også et redaktøransvar

Men han legger til at et visst ansvar bør redaktøren likevel ha.

Det er mange sprikende meninger på dette feltet, og foreløpig mangler vi rettspraksis i Norge. Det har ennå ikke falt noen domsavsigelser som har med redaktøransvar på nettet å gjøre.

- Dette er konvergensproblematikk. Loven henger ikke helt med på dette ennå. Kringkastingsloven og loven om redaktøransvar i trykte medier er helt forskjellige, og når mediene smelter sammen blir det vanskelig å vite utfallet.

Redaktøren er ansvarlig selv om han eller hun ikke kan legges til last, mener Galtung.

Et konkret eksempel er hvor en person kommer med svært krenkende ytringer i en diskusjonsgruppe på SOL om en av deltakerne i TV3-programmet Robinson-ekspedisjonen. I dette tilfellet mener Galtung at det først og fremst er den som har skrevet innlegget som er ansvarlig.

- Og når redaktøren får vite om den injurierende ytringen er han eller hun ansvarlig for å fjerne denne. Dersom det ikke blir gjort, kan man snakke om stevning. Men redaktøren har ikke plikt til å følge med på alt som blir sagt.

Galtung trekker paralleller til nettsteder som legger ut ulovlig musikk.

- Jeg tror ikke domstolene ville gjort noe før nett-ansvarlig eventuelt ville nekte å fjerne det. Som regel er det i slike tilfeller ikke snakk om stevninger før de ansvarlige nekter å samarbeide.

Han trekker også en annen parallell; Hvor mye skal Telenor være ansvarlig for alt som foregår på nettet deres?

- De kan kun være ansvarlige når de er blitt gjort oppmerksomme på at det foregår noe ulovlig eller upassende. Det dreier seg igjen om før eller etter kunnskap, sier Galtung og legger til at store deler av musikkindustrien nok ville sett at portalene var ansvarlige uansett.

Dette mener han ville ført til at mange potensielle ansvarshavere lager for strenge regler, og at det ville ha en avkjølende virkning, eller såkalt "chilling effect" på ytringsfriheten.

- Forholdene er annerledes på Internett. I et trykt blad eller tidsskrift har alt gått gjennom et øye. Vil man ha det samme på nett, spør han.

- Skal alt måtte overvåkes og leses gjennom før det publiseres? Det tror jeg ikke vi ville like. Det minner altfor mye om et sensur-regime og er særdeles betenkelig i forhold til ytringsfriheten.

Galtungs foreløpige konklusjon er at vi vil ha frie diskusjonsgrupper, og ingen redaktør kan ta ansvar for eller stevnes for disse ytringene. Før den ansvarlige redaktøren har sett dem selv.

Til toppen