K-Soft tapte søksmål mot kritikere

Programvare-selskapet saksøkte bloggere for ærekrenkelse etter å ha blitt kalt «svindlerfirma».

Det lille programvareselskapet K-Soft saksøkte fire enkeltpersoner for ærekrenkelse etter at de hadde kommet med negative karakteristikker om selskapet på diverse blogger, nyhetsgrupper og debattforum.

K-Soft gikk til sak mot Georg Oftedal og tre andre personer for å ha kommet med tre ærekrenkende utsagn: «svindlervirksomhet», «Svindlerfirmaet K-Soft Norge AS» og «Svindlerfirmaet K-Soft».

Ifølge dommen ble påstandene fremført på nyhetsgruppen no.kultur.humor 22. mai 2002, på nettsiden dahn.no 20. august 2007 og på bloggen helges.net 22. mai 2002. I tillegg var Oftedal aktiv i å legge ut en av uttalelsene på nyhetsgruppene np.samfunn.forbruker, no.alt.diskusjoner, no.alt.frustrasjoner og no.annonser.diskusjon, no.

De saksøkte har hevdet at programmet er ubrukelig som regnskapsprogram, og at det ikke var i samsvar med forskrift om bokføringsloven. De henviste blant annet til at det ikke var mulig å låse fakturaene.

I sitt tilsvar hevdet K-Soft at det ikke var tilfelle, og at det var et bevisst valg å ikke låse fakturaene:

Man har valgt å ikke låse fakturaene fordi det er mest brukervennlig

K-Soft gikk til sak fordi de mener at ytringene er et brudd på straffelovens § 247, og at de som et lite firma rammes hardt av at slike ytringer spres:

Ytringene representerer en vedvarende skadegjørende handling. De har blitt spredd til flest mulig for å ramme hardest mulig. Ytringene er lagt ut på forskjellige grupper på internett, et medium som er åpent for alle. Via søkemotorer som Google og Kvasir blir ytringene også værende på nettet. Ytringene rammer et lite firma.

De saksøkte hevdet på sin side at K-Soft ikke hadde noe «godt navn og rykte» å ta vare på, men den påstanden gikk ikke retten med på:

Etter rettens mening er utsagnene «egnet til å skade» K-Softs «gode navn og rykte» eller «næring fornødne tillit». De saksøkte kan ikke høres med sin anførsel om at K-Soft ikke hadde noe godt navn å rykte eller tillit som kunne skades. Utsagnene ble første gang fremsatt av Dahl i 2002. Det er ikke dokumentert at det forelå noen negativ omtale av firmaet før dette. Da Nordgård og Oftedal fremsatte sine ytringer i 2005, forelå det en del negativ omtale av firmaet på nettet, men etter rettens oppfattning er det ikke sannsynliggjort at K-Soft som en følge av omtalen hadde et så dårlig rykte eller tynnslitt tillit at flere negative ytringer ikke kunne være egnet til å skade firmaet ytterligere.

Retten mente derfor at utsagnene omfattes av § 247 i straffeloven, men gjorde det samtidig klart at den norske injurieretten også måtte ses i sammenheng med artikkel 10 i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Den skiller mellom ytringer om faktiske forhold og vurderingsuttrykk.

Retten kom frem til at de saksøkte kom med vurderende uttalelser, og at de derfor er beskyttet av artikkelen i den europeiske menneskerettskonvensjonen.

De saksøkte hevdet også at K-Soft bedrev villedende markedsføring blant annet gjennom å oppgi falske referanser. Den påstanden aksepterte retten.

Påstanden om villedende markedsføring kan etter rettens mening også forsvares. Selv om K-Soft i retten dokumenterte at de aller fleste av bedriftene som er nevnt på hjemmesiden har et kundeforhold til K-Soft, ga omtalen av nettsiden ikke uttrykk for realiteten. Når en Statoil bensinstasjon bruker regnskapsprogrammet, er det etter rettens oppfattning ikke naturlig å reklamere med at firmaet har Statoil som kunde.

Fordi retten kom frem til at de saksøkte er beskyttet av EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon) artikkel 10, var ikke vilkårene for å idømme oppreising etter skadeerstatningsloven tilstede. K-Soft tapte derfor saken, og må betale for de saksøktes saksomkostninger.

Saksøker har tapt saken fullstendig i forhold til alle de saksøkte og skal erstatte dem sakens omkostninger, jf. tvistemålsloven § 172 første ledd.

Her kan du selv lese hele dommen i sin helhet.

Til toppen