- Kamp om tid fører til dårligere kildekritikk

Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk mener at kampen om å være først kan føre til at journalister blir slappere på kildekritikk. Et rykte kan publiseres på nett og spre seg videre til de største avisene fordi de er redde for å gå glipp av en nyhet.

- Det at man har dårlig tid betyr ikke at man skal stille mindre krav til etterrettlighet og kildekritikk, sier Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider i presseetikk ved Institutt for journalistikk, til digi.no.

- Det er ingen livslov som sier at hurtig oppdatering av nyheter fører til mindre etterrettlighet. Men det kan påvirke det journalistiske forarbeidet. Kampen om å være først kan føre til at man blir slappere på kildekritikk. Man kan komme til å la en opplysning stå alene for i etterkant å oppdatere ved å innhente kommentarer fra andre.

- Kan utviklingen av nye medier hvor det er viktig å få ut nyhetene raskt, føre til at grundig journalistisk forarbeid ikke blir så grundig lenger?

- Tidsfaktoren er et vesentlig element. Mangel på tid påvirker aktsomhet forbundet med troverdig journalistikk. Man kan bli fristet til å ta sjanser man ikke burde tatt, og man kan rette opp feilene i ettertid. Det er blitt sånn fordi mange redaksjoner mangler kultur for å utøve kildekritikk. Og tidspresset gjør at man ikke legger vekt på metodene. Presseetikk er ikke bare vedtatte lover, men en mental holdning; en intellektuell prosess, sier han.

Bodahl-Johansen er forundret over å se hva ulike redaksjoner kan slippe gjennom. Og han er forundret over at Propaganda-journalist Henrik Steen opptrer under falsk identitet for å finne ut hvem som er faren til Statsråd Marit Arnstad sitt nyfødte barn (se egen sak nedenfor: "- Propaganda-journalist utgav seg for å være lege").

- Det er mange som mangler en nødvendig presseetisk holdning. Krav til aktsomhet må være tilstede i enhver redaksjon. Hvis ikke er det fort gjort å gjøre et rykte om til en opplysning. Dersom det viser seg at ryktet ikke holder stikk når man får sjekket nærmere, trekkes saken tilbake. Det er altfor lettvint, sier Bodahl-Johansen. .

Kamp om tid og oppmerksomhet gjør at det slurves på dette området, mener han.

- Jeg har ikke registrert konkrete eksempler med nettaviser i Norge, men dette drøftes mye i amerikansk medie-etikk. Der er nettaviser kommet lenger. Det er ofte mindre grupper som publiserer saker på Internett. På den måten kan det komme ut rykter som de store avisene er redde for å gå glipp av. Dermed forplanter dette seg videre i nyhetsbildet.

- Det er endel eksempler på dette i Clinton-saken, selv om noen av disse ryktene viste seg å være sanne. Det er imidlertid litt for spinkelt materiale i Norge til å se tendenser i den retningen ennå, sier Bodahl-Johansen, som bare har én oppskrift for å lage troverdig journalistikk:

- Hardt arbeid.

Til toppen