Kan A-pressesjefen folkeliggjøre nettet?

Mange internettår etter at han hadde første mulighet til å kapre den desidert beste lokale posisjonen på Internett, bestemmer Alf Hildrum seg igjen for å satse. Hans største sukessfaktor kan ligge i å folkeliggjøre Internett.

Endelig skal nettverket av lokalaviser, lokal-TV og lokale trykkerier utnyttes for fullt. Dermed kan Internett også bli en sterk faktor å regne med i norske lokalmiljøer.

Så spørs det da om du tror på reklamen.

Siden forrige gang, i 1997, har det gamle arbeiderkonsernet blitt kapitalist på heltid og notert seg på Oslo Børs. Med de børsverdiene man oppnår bare man nevner I-ordet, er det ikke til å unngå at også Alf Hildrum nevner dette i sin resultatpresentasjon som et sentralt emne.

Men, i motsetning til andre stormannsgale nettaktører, kan han tilføre weben et snev av edruelighet med sitt tradisjonelt folkelige fokus. Det opprinnelig ikke-kommersielle nettet er nå invadert av kortsiktige spekulanter med dollartegnene klistret over øynene.

Det er ikke nødvendigvis de gode interaktive produktene som er styrende, men kortsiktige dot.com-investeringer og strategiske trekk i forhold til annen virksomhet.

Derfor får man bare håpe at Hildrums motivasjon ikke er finansielle, men langsiktige.

I tertialrapport etter tertialrapport ga A-pressen uttrykk for en svært moderat holdning til det nye mediet. Konsernet har sittet på gjerdet sammen med erkerivalen Orkla Media og ventet i det lengste med å ta steget fullt ut i den nye digitale verden.

Konsernet er blitt tvunget til å sette ressursene inn på avis- og TV-virksomhet. I forbindelse med børsnoteringen har konsernet ønsket å stå fram som et ansvarsfullt selskap uten å ta unødige sjanser - risikoen ved Internett har vært et for skremmende prospekt.

Reduksjon i årsverk, nedprioritering av storbyavisene og dystre TVNorge-tall har vært i fokus. Men nå kan trenden være snudd:
pluss 43 millioner kroner i tredje tertial 1999 er en resultatforbedring med 45 milllioner kroner fra samme periode året før, og det beste tredje tertial noen sinne.

Dermed vender Hildrum oppmerksomheten sin på ny mot Internett - et medium han hadde mulighet til å ta et grep om allerede ved inngangen til 1997.

Det var på samme tid at SOL ble skapt av Telenor og Schibsted.

Da solgte Hildrum seg ut av aksessleverandøren Riksnett (som senere ble Telia Internett), men beholdt sin dominerende posisjon i nettkonsulentselskapet Digital Hverdag.

Dette lykkelige andrevalget har ført til at Hildrum sitter med et pent finansielt utbytte av sin konsulentinvestering. Det som etter hvert ble fusjonert inn i New Media Science og igjen slukt av svenske Linné, i dag kjent som Cell Network, har gitt A-pressen store papirverdier og god styreerfaring. Hvor mye det er et utslag av god planlegging eller ren og skjær flaks kan nok diskuteres.

Men på områder hvor de har måttet stole fullt og helt på egen kompetanse, kjerneområdet lokalinformasjon, har ikke vært noen suksess.

Det lokale Internett-tilbudet har i realiteten gått for lut og kaldt vann.

Riktignok gikk A-pressen lenger med lokale nettsatsinger enn Orkla Media og etablerte A-presse Nett. Webnettverket av lokalaviser har samme publiseringsverktøy (Imaker fra Spekter Interaktiv), og det er muligheter for salg i et felles annonsenettverk og utveksling av redaksjonelt stoff.

Men A-pressen har aldri "tatt den helt ut" og tilført nettverket nok ressurser til at det har blitt en drivende faktor i det lokale Web-Norge.

Dermed har selskap som Telenor fått en gylden sjanse til å etablere lokale portaler - samtidig som dukker opp det lokale initiativ som byauksjoner i lokalfloraen.

De erfarne aktørene - Orkla Media, A-pressen og Schibsted - har ikke utnyttet muligheten til å etablere for eksempel byguider etter amerikansk mønster (selv om Schibsted har lisens til å drive storbykonsepter i Norge)

lllustrerende for den defensive holdningen til A-pressen var det at sjefredaktør Olav Terje Bergo i Bergensavisen (BA), som leder arbeidet i A-presse Nett, uttalte til digi.no ved starten på samarbeidet i 1997: "Vi blir mer en scooter enn en bulldoser i websamarbeidet".

Illustrerende var det også at digi.no i 1998 avslørte, blant annet gjennom Rogalands Avis (RA), at det ikke ble stilt lønnsomhetskrav til de lokale nettutgavene de første årene.

Illustrerende var det dessuten at de to største lokalavisene, Arbeiderbladet/Dagsavisen og Romerikes Blad, ikke ble med fra begynnelsen. Dagsavisen forsøkte seg for eksempel på egen hånd med en betalingsløsning som floppet helt.
Les om vår kartlegging:
BA: - Scooter i A-pressesamarbeidetA-pressenett uten lønnsomhetskrav
Spinner A-pressenettet større

Det som imidlertid kunne ha posisjonert A-pressen i sterkere grad til å bli en lokal maktfaktor på nettet, var etableringen av torg og markedsplasser, med blant annet skikkelig kommersielle virksomheter.


Selskapet som skulle gjøre dette het Lokalnett AS og ble etablert høsten 1996 av A-pressen og ansatte fra Norsk Informasjonsteknologi (NIT). Et "Offentlig Service Torg" skulle styrke kommunikasjonen mellom nordmenn og det offentlige ved hjelp av Internett. Det andre var "LokalTorget".

Les:
A-pressen blir offentlig

Selskapet har eksistert helt opp til i dag (og er fortsatt på weben) med base i Lillehammer og 90 prosent A-presse eierskap.


Det er likevel kun en virtuell sannhet.

Ifølge onsdagens resultatpresentasjon er selskapet avviklet.

Det har ført til belastninger i millionklassen på konsernets driftsbudsjett for 1999. Mesteparten av belastningene på fem millioner kroner på driften under forretningsområdet "elektroniske medier" skyldes LokalNett-kollapsen.

Det innebærer at de tre selskapene (A-presse Nett, LokalNett og FUNN i Narvik - et nord-norsk IT-selskap med utspring i Norsk Data) der A-pressen har majoritetseierskap og som ofte blir nevnt i resultatrapportene, er redusert til to.

Enkelte andre nisjesatsinger som rekrutteringstjenesten JobMatch (40 prosent eierskap), Bilkanalen, doktortjenesten MediNET og innkjøpsfelleskapet MassMarket er også med i den nokså enkle internettkabalen til Alf Hildrum.

Nå skal A-presse Nett, sammenslutningen av 21 lokalaviser, være basen for nysatsingen. Blant annet vil rekrutteringstjenesten JobMatch, som man investerte i fjor, knyttes tett opp til lokalavisene.

Men også papirvirksomheten og TV-selskapenes virksomheter koples til internettaktiviteter.

A-pressen skriver i sin resultatrapport at "investeringene i forretningområdet vil bli vesentlig". Konsernet mener likevel ikke å følge SOL-modellen; det vil si at man ikke nødvendigvis trenger å tape veldig mye penger for å tjene penger på Internett.

Troen på at annonsemarkedet skal bære finansieringen av nettsatsingen er liten i konsernet. I stedet satses det på ulike finansieringsmåter, blant annet partnerskap.

Så lenge også Orkla Media vegrer seg og Telenor ikke har etablert seg skikkelig på lokalmarkedene og A-pressen selv har et nettverk av lokalaviser på nett, er det fortsatt mulig å kuppe lokalmarkedene.

Hildrum skal prise seg lykkelig over at de fleste internettaktørene er så fjernstyrte at de enten har nasjonale, nordiske eller internasjonale ambisjoner.

For det er på lokalnivå nettet virkelig kan oppfylle visjonen om den globale lokal-landsbyen.

Til toppen