Kan bli et realt mareritt

Rettssak i Texas kan få avgjørende betydning for webens framtid.

I 2009 saksøkte Eolas, et lite selskap etablert av den amerikanske biologen Michael Doyle, en rekke større nettstedeiere for krenkelse av to patenter som Eolas hevder beskriver den interaktive weben.

Det første patentet beskriver en teknologi som først ble offentlig demonstrert i 1993. Det er knyttet til at nettlesere kan fungere som plattformer for fullt interaktive, integrerte applikasjoner. Microsoft inngikk forlik med Eolas om dette patentet i 2007, etter først å ha blitt saksøkt for over en halv milliard dollar.

Det andre patentet berører ifølge Eolas metoder nettsteder å legge til fullt interaktive, integrererte applikasjoner på sine websider gjennom bruken av plugins eller Ajax-teknikker.

Denne uken har rettssaken omsider kommet opp, i distriksdomstolen i Tyler, Texas, hvor Eolas vesle hovedkvarter er lokalisert. Der er nå advokater fra de saksøkte webaktørene – noe som inkluderer Google, Amazon og Yahoo – samlet. Listen var opprinnelig på over 20 selskaper, men ifølge MailOnline har en rekke av selskapene inngått forlik med Eolas i denne saken. Nå gjenstår åtte selskaper. Disse er saksøkt for til sammen 600 millioner dollar – hvorav mer enn halvparten fra Google og Yahoo.

Blant vitnene til de saksøkte selskapene er Tim Bernes-Lee, mannen som fant opp World Wide Web på slutten av 1980-tallet. Ifølge Wired ble Berners-Lee spurt om hvorfor han ikke søkte om patent på weben.

– Internett fantes allerede. Jeg tok hypertekst – og det hadde også eksistert i lang tid. Jeg tok ting jeg visste hvordan kunne gjøres... Alt jeg gjorde var å putte samme biter som hadde eksistert i årevis i en spesiell kombinasjon som dekket de behovene jeg hadde, forklarte Berners-Lee.

På spørsmål om hvem som eier weben, svarte han at det er det vi alle som gjør.

– Weben som vi alle eier, er den interaktiv?, spurte Jennifer Doan, en advokat som representerer Yahoo og Amazon.

– Den er temmelig interaktiv, ja, svarte Bernes-Lee.

Doyle hevder at et program han og to andre lagde i 1993 for å vise fostre via nettet, var det første programmet som tillot brukere å samhandle med bilder inne i et nettleservindu.

De tiltalte, og også Berners-Lee, mener at nettleseren Viola tilbød tilsvarende funksjonalitet på et tidligere tidspunkt og dermed ugyldiggjør Eolas' patent.

Ifølge Ars Technica er Eolas-saken delt i fire rettsaker som avholdes rett etter hverandre. I den første skal en jury avgjøre gyldigheten til patentene. En kjennelse kan allerede komme før helgen. Dersom patentene overlever dette stadiet, vil de tre andre rettsakene handle om de åtte selskapenes eventuelle krenkelse av patentene og hvilken erstatning Eolas og University of California, som Doyle var ansatt ved i 1993, skal få for slike krenkelse.

Dersom Eolas lykkes i sakene, er dette trolig bare de første av en lang rekke saker mot andre webaktører som har brukt de samme metodene. Patentene gjelder i utgangspunktet kun i USA. Selv Eolas' advokat, Mike McKool, antydet ifølge Wired at programvarepatenter som dette ikke gjelder i Europa. Men dette ble trolig sagt i et forsøk på å svekke Berners-Lee som vitne. Bernes-Lee er britisk.

Selv om Eolas i alle fall i første omgang vil gå etter amerikanske aktører, styres en svært stor andel av nettøkonomien nettopp derfra. Det finnes knapt noen internasjonal webgigant med hovedkontor utenfor USA.

Verre er det likevel at oppstartsselskaper må betale for å bruke teknologi og metoder som har blitt ansett som frie i minst 15 år. Det kan begrense nyskapningen på weben i USA.

    Les også:

Til toppen