Kan få bøter ved brudd på personvern

Regjeringen kan gi Datatilsynet rett til bøter ved brudd på personvern, ifølge Wenche Lyngholm.

Vi har en personopplysningslov som brytes jevnlig. Muligens bør Datatilsynets gis kraftigere virkemidler. Regjeringen vurderer om Datatilsynet skal få mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr når reglene brytes.

Det skriver statssekretær Wenche Lyngholm i en kommentar i Moss avis i dag.

Hun viser til at mediene på ny har avdekket at informasjonssikkerheten i norske kommuner ikke er god nok. Blant annet har det vært mulig å finne sensitive personopplysninger om ansatte i kommunene via søk på Internett.

- Slikt skal ikke forekomme. Sikring av personopplysninger, både om egne ansatte og brukerne, skal ha høy prioritet i norske kommuner, sier Lyngholm.

Medieoppslag viser at kommuner har røpet taushetsbelagte opplysninger gjennom postjournalene, fødselsnummer har vært tilgjengelig i prospekter, og i fjor sommer så vi at personopplysninger for over 100.000 personer kunne tappes gjennom teleoperatørenes bestillingstjenester.

Sikring av personopplysninger, både om egne ansatte og brukerne, skal ha høy prioritet i norske kommuner Regjeringen har varslet flere tiltak for å ivareta personvernet i møtet med kryssende hensyn. Opprettelse av Personvernkommisjonen er ett av tiltakene. Kommisjonen skal kartlegge og vurdere de utfordringer personvernet møter i samfunnet. Den er godt i gang med det omfattende arbeidet, og skal levere sin rapport i desember 2008.

Parallelt med kommisjonen, arbeider regjeringen med personvern i ulike sammenhenger. Blant annet er Datatilsynet tilført ekstra ressurser til kommunikasjonsprosjekter som bidrar til økt oppmerksomhet om viktige personvernspørsmål, og det arbeides med en veileder i vurdering av personvernkonsekvenser for statlige etater.

Regjeringen aksepterer ikke at personvernet alltid må vike for effektivitet. Det skal legges vekt på personvern på alle samfunnsområder – i helsevesenet, i kriminalitetsbekjemping og overalt i offentlig forvaltning, framholder Lyngholm.

Det har vært sagt og skrevet mye om EUs datalagringsdirektiv i det siste. Mange mener grensen er nådd for nye, teknologiske tiltak som skal beskytte innbyggerne på bekostning av personvernet. Saken setter søkelys på et viktig tema: Tiltak som bidrar til å nå andre politiske mål, som bekjempelse av kriminalitet, bedre helsestell eller en mer effektiv forvaltning, må veies mot personvernet. Problemet er at denne avveiningen ikke alltid blir gjort. Da taper personvernet.

Folk legger villig privat informasjon på Facebook og andre nettsamfunn, tilgjengelig for hele verden for all overskuelig fremtid. De glemmer det store bildet. De glemmer at det samles, registreres og behandles informasjon om oss så mange steder at det neppe er noen som har full oversikt. Og de glemmer at summen av all den informasjonen som lagres kan gi et skremmende detaljert bilde av oss.

Til toppen