Artikkelen er oppdatert.
Oslo (NTB-Per Christensen): Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) er bekymret for at datalagringsdirektivet gradvis kan komme til å omfatte flere og flere områder, på bekostning av personvernet.
Tirsdag arrangerte direktivmotstander Kleppa sitt eget seminar, en motvekt til det justisminister og tilhenger Knut Storberget (Ap) holdt for en drøy uke siden, og der bare politi- og påtalemyndighet kom til orde.
– Det er et svært alvorlig skritt å gå fra sletteplikt, slik teleselskapene er pålagt i Norge i dag, til lagringsplikt, slik direktivet krever. Vi ser at stadig nye momenter bringes inn, senest at opplysninger fra søkemotorer på nettet skal lagres. Åpner direktivet en sluse? spurte Kleppa i sin oppsummering av det to timer lange seminaret.
Hun voktet seg vel for å signalisere hva regjeringen vil foreslå for Stortinget på senhøsten en gang, men det politiske landskapet er foreløpig slik at Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få flertall. De øvrige partiene sier nei.
Seansen samlet kjente aktører med kjente argumenter fra begge leire, ispedd en nøytral sivilingeniør som mente at debatten ble altfor prinsipiell og at ingen tok seg bryet med å vurdere elementene i direktivet, med det for øye å samle støtte for et kompromiss.
– Det er punkter her som er svært viktige for politiet, men som ikke svekker personvernet, og punkter som går sterkt ut over personvernet, men som ikke interesserer politiet. Ved bare å snakke om direktivet på prinsipielt nivå, mister vi nyansene og muligheten til å finne en balansert løsning, sa sivilingeniør Svein Willassen, spesialist på sporing av digitale bevis.
Advokat Jon Wessel-Aas, leder av norsk avdeling av det internasjonale juristforbundet, har lenge vært en korsfarer mot direktivet. Han advarer mot svært flytende grenser for hva som til enhver tid skal lagres, og at det må kreves konkret etterforskningsgrunn før staten gir politiet det han kaller «ekspropriasjonstillatelse over våre personlige opplysninger».
Mot seg har han en samlet politi- og påtalemyndighet som sier at lagring av trafikkdata om bruk av e-post, internett og mobil er avgjørende i kampen mot grov kriminalitet.
Nasjonal lovgiving
Assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas sier at det er uinteressant for politiet om lovadgangen til lagring av data kommer fra EU eller som resultatet av en nasjonal lovgivningsprosess.
Under seminaret til Storberget varslet assisterende riksadvokat Knut Kallerud at Riksadvokaten vil foreslå nasjonal lovgiving på linje med det som ligger i EU-direktivet, dersom det blir avvist i Norge. Han begrunnet dette med at datalagring er så viktig at politiet og påtalemyndigheten ikke kan avskjære seg denne muligheten, og at det ikke er noe realistisk alternativ.
Direktivet pålegger staten å sørge for en langt mer omfattende datalagring enn det teleskapene i dag gjør for å kunne fakturere kundene.
Som EU-motstander og direktivkritiker synes Kleppa tanken om å utvikle et norskbasert regelverk som både tilfredsstiller politiet og tar hensyn til personvernet, er en interessant tanke som hun vil ta med seg inn i regjeringen.
– Jeg har ikke svaret i dag, men dette er noe av det vi skal bruke tid på framover, sa hun i sin avslutning.
Bøygen er at Norge i så fall må reservere seg mot EU-direktivet, men dette kom ikke samferdselsministeren inn på i denne omgang. (©NTB)
