Kan Napster være fremtiden?

Mens Napster slåss i retten er det noen som mener teknologimodellen bak selskapet vil bli selveste fremtiden for databehandling. Dataspillere på nettet har brukt den i årevis.

Intel er siste selskap til å kaste seg over bruker-til-bruker-nettverkene.

Nettverkene kom i fokus da Napster-saken ble en nyhet, og selv om mange selskaper ser på de mulighetene som ligger i teknologien som en trussel, så mener prosessorgiganten Intel at man i fremtiden kommer til å benytte denne typen teknologi i langt støre grad.
Les mer om Intels Napster-kick:
Napster inspirerte Intel til å tenke nytt

Internett ble laget med tanke på desentralisert datalagring- og behandling, og flere investorer mener åpenbart at Napsters modell for nettverksbygging, eller peer-to-peer networking som det kalles (P2P for de akronyme), er noe å satse på.

Blant annet investeringsselskapet Hummer Winblad Venture Partners, som ledet en gruppe investorer som puttet inn 15 millioner dollar i Napsters siste finansieringsrunde, ifølge Inter@ctive Investor.

De visjonære ser for seg portaler og nettbutikkers død, og hvem trenger vel nettauksjoner så lenge man kan lete seg direkte frem til selger?
Nå vil nok ikke portaler og auksjoner forsvinne, av den enkle grunn at man liker å få informasjonen ferdigpakket, heller enn å virre rundt i informasjonskaoset.

Flere typer regnskapsapplikasjoner bruker server/klient-programmer som lar enhver være server og klient samtidig for alle andre på nettet.

Dataspill over Internett er populært, og flere spillprodusenter har i årevis stilt med P2P-modeller for multiplayer-funksjoner over Internett og Intranett.

Dette er i prinsippet det samme som Gnutella, Napster og de andre, med den viktige forskjellen at på disse er det filer som utveksles. P2P-modellen Hotline, som fungerer på omtrent samme måte som Napster - bare at den gir tilgang på alle slags filer, har mange servere som selger annonsebanner i klientvinduet. Dette er ennå ikke implementert for noen av nye nettverkene, og det er uklart hvordan Hummer Winblad ser for seg de skal tjene penger på Napster.

Kanskje hadde de tenkt å sette opp et stort antall henvisnings-avtaler med rettighetshavere og butikker på nettet, slik at ethvert søk eller enhver nedlasting gjennom tjenesten ville ført til inntekter for Napster.

Det er det norske Snorre Haugnes har tenkt, med tjenesten Sharetraxx. Der kan man søke på piratnettverket Gnutella, og om man velger å klikke på handlevogna så kommer man til nettbutikken Amazon.com.

Verdens mest kjente nettbutikk synes ikke det gjør noe at de står som samarbeidspartner for en piratsøketjeneste, og det kan vel innvendes at Gnutella ikke først og fremst er laget for piratvirksomhet.

At svært mye av båndbredde og tid på slike nettverk går med til utveksling av piratkopiert materiale er likevel ikke til å underslå.

Men de har også viktige funksjoner, vil noen innvende. Blant annet ble Freenet 'innviet' med spredningen av DeCSS-koden, i noe som mange datainteresserte mener var et strengt nødvendig tiltak for å unnslippe rettslig forfølgelse av det de mener er deres 'ytringer', i form av programmeringsspråk.

Les:
Filmstudioene vant DVD-saken
Nordmenn knekte DVD-koden

Spillprodusentene tjener sine penger på P2P gjennom salg av abonnementer på Premium-tjenester og økt salg av spill, mens det hittil ikke er kommet opp gode forslag på hvordan Napster skulle tjent penger.


Selskapet mener selv de kunne gjort det, i samarbeid med musikkbransjen vel og merke. Slik ble det da ikke, så får vi se hva fildelerne gjør i fremtiden, og om Intel får oppfylt sine profetier.

Til toppen