Internett slik vi kjenner det i dag risikerer å bli ødelagt av lovforslag som USAs kongress nå skal stemme over, ifølge en rekke fremtredende eksperter. (Bilde: Per Ervland)

Kan rive Internett i filler

To omstridte lovforslag kan bli ødeleggende også i Norge.

To svært omdiskuterte lovforslag i USA jubles frem av plate- og filmbransjen, som håper på makt til å fjerne piratvirksomhet fra nettet.

Dersom lovforslagene SOPA (Stop Online Piracy Act), som bygger videre på Protect IP, bankes igjennom kongressen, frykter kritikerne at Internett, slik vi kjenner det i dag, kan bli ødelagt.

- Dette truer rettssikkerheten, sier advokat Jon Wessel-Aas. Han er bekymret over lovforslagene i USA.
- Dette truer rettssikkerheten, sier advokat Jon Wessel-Aas. Han er bekymret over lovforslagene i USA.

- Disse lovforslagene representerer juridisk sanksjonerte anslag mot kritisk infrastruktur på Internett, som mangler sidestykke, heter det i en felles kunngjøring fra flere amerikanske jussprofessorer. Dette ble publisert mandag i Stanford Law Review under den megetsigende overskriften Don't break the Internet.

Svarteliste

Protect IP åpner for å beordre alle USAs nettleverandører og domeneregistrarer å svarteliste hele domenenavn, inkludert toppnivå-domener av typen .no, .se, .info og lignende.

Slik forslaget foreligger krever det bare påstand fra føderale påtalemyndigheter om at en utenlandsk nettside er «dedikert til krenkende aktiviteter», for å få rettsordre som pålegger nettleverandører og domeneregistrarer å blokkere.

På samme måte vil banker og betalingsformidlere eller annonsenettverk kunne bli nektet alle transaksjoner mot nettsteder under et bestemt domene. Søkemotorer vil kunne bli pålagt å fjerne lenker eller nektes å formidle trafikk til nettressurser.

- Å gi domstolene en slik knusende makt mot nettets kjerneinfrastruktur innebærer en påvirkning som langt overgår hensikten med beskyttelse av opphavsrett - Det truer det grunnleggende prinsippet om sammenkobling av nettressurser som utgjør selve hjertet av Internett, advarer professorene Mark Lemley (Stanford), David Levine (Elon University) og David Post fra Beasley, Temple University.

Hele DNS-systemet (Internettets navnetjenere), som er basert på prinsippet om at et oppslag svarer med samme oppføring (mot en IP-adresse) uavhengig av hvor i nettverket DNS-tjeneren er plassert, vil følgelig bli undergravet.

- Konsekvensene kan bli katastrofale for stabiliteten og sikkerheten rundt DNS, mener de.

TCP/IP-oppfinner Vinton Cerf står i spissen for en klar advarsel til kongressen.
TCP/IP-oppfinner Vinton Cerf står i spissen for en klar advarsel til kongressen.

«Internetts far» advarer

Noen av de mest sentrale oppfinnerne og teknologene som til sammen dannet grunnlaget for Internett, frykter det samme.

En gruppe bestående av 83 prominente nettpionerer, med TCP/IP-protokollens medoppfinner Vint Cerf i spissen, skrev i forrige uke et åpent brev til den amerikanske kongressen hvor de ber lovgiverne besinne seg.

«Vi kan ikke ha et fritt og åpent Internett med mindre navne- og rutingsystemene er uavhengig av politiske bekymringer og målene til enkelte regjeringer eller bransjer. Så langt har den ledende rollen USA har spilt vært relativt ukontroversiell, fordi de har vært sett på som en troverdig forvalter og en nøytral bastion av ytringsfrihet. Hvis USA begynner å misbruke sin sentrale posisjon i nettverket til å bedrive sensur ved å fremme sin egen politiske og økonomiske agenda, vil konsekvensene blir vidtrekkende og ødeleggende», skriver ekspertgruppen.

Lovforslaget kjent som SOPA går enda lenger enn Protect IP.

Under dette regimet vil rettighetshavere kunne gjøre tiltak mot angivelige opphavsrettsbrudd uten noen form for rettslig prøving.

- For eksempel vil det være nok at en rettighetshaver informerer betalingsselskaper om funn som de i «god tro» mener støtter opp om at et angitt nettsted «primært er utformet eller drevet med hensikt for krenkelser». Mottakeren av en slik melding får fem dager på seg for å avslutte kundeforholdet til den beskyldte parten, påpeker jusprofessorene i Stanford Law Review, og fortsetter:

- Og alt dette skjer basert på en kunngjøring overlevert fra rettighetshaver, som ingen nøytral tredjepart engang har sett, langt mindre fått vurdere grunnlaget for. Dersom de i tillegg får bistand fra en domstol, så vil rettighetshavere også kunne stoppe annonsering for nettstedet, og myndighetene kan forhindre at søkemotorer peker til dem.

Bekymringsmeldingen avrundes ved at rettsprofessorene synes det vil være tragisk om USA skulle slutte seg til gruppen av undertrykkende regimer som bygger virtuelle murer som hindrer innbyggerne å få tilgang til deler av innholdet på internett.

- Brudd på opphavsrett på nettet er et reelt problem, og rimelige forslag om virkemidler som kan styrke bekjempelse av dette kan tjene offentlighetens interesse. Men makten til å ødelegge Internett bør ikke være blant disse virkemidlene.

USA er uten sammenligning den viktigste premissleverandøren for Internett også her i Norge. Hvordan vil de foreslåtte amerikanske lovene slå ut for nordmenn hvis de vedtas i Kongressen?

Norske nettsteder kan rammes, både direkte og indirekte av regimet det legges opp til fra amerikanernes side.

digi.no spør advokat Jon Wessel-Aas fra advokatselskapet Bing Hodneland. Han leder den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen og er ellers kjent som en aktiv motstander av datalagringsdirektivet.

Han synes det er flere problemer forbundet med lovforslagene.

- Det ene er rettssikkerheten til den det gjelder. For mange nettsteder og -eiere er det bare helt hypotetisk at de skulle ha økonomi til å la seg forsvare i en eller annen lokal amerikansk domstol. Det kan bli veldig dyrt, sier Wessel-Aas.

Han påpeker også at domener sjeldent vil inneholde utelukkende ulovlig materiale. De vil som regel ha mye lovlig innhold også, som også vil kunne bli blokkert.

- Det kan også være tilfeller der det er tvilsomt om materialet krenker opphav. Retten til å sitere, som dere i media benytter dere av, for eksempel.

- Her ligger det et potensial for misbruk, ved at statlige eller kommersielle aktører bruker opphavsretten for å få stengt nettsteder som publiserer kritisk informasjon om dem selv, for eksempel varslernettsteder som Wikileaks, påpeker advokat Wessel-Aas.

- Det ser dårlig ut

Kongressen skulle etter planen stemme over SOPA i dag, onsdag, ifølge CBS News, men vedtaket ser ut til å ha blitt utsatt.

- Har du satt deg inn i hvor sannsynlig det er at disse lovforslagene faktisk blir banket igjennom i USA?

- Det ser unektelig litt dårlig ut, så vidt jeg forstår. Det er som med en del tiltak vi har sett i Europa det siste tiåret, enten det er datalagringsdirektivet eller andre former for inngrep i kommunikasjonsfriheten. Ofte kommer ikke motforestillingene fram i tilstrekkelig grad. Det kan være liten teknologiforståelse blant de som ønsker å få gjennomført en løsning på et problem, og liten interesse for å lytte til innvendingene. Det er et demokratisk problem. Her ser vi at lobbyen til musikk- og filmindustrien har sammenfallende interesser med myndighetene med hensyn til å få kontroll med kommunikasjonskanalene, og det er et ulykkelig ekteskap for demokratiet, mener Wessel-Aas.

Til syvende og sist sitter USA med den tekniske kontrollen over viktig infrastruktur på Internett, påpeker han. - Det er også der mange av nøkkelselskapene ligger, i form av søkemotorer, kortselskaper og betalingsformidlere.

- Hvis disse lovforslagene bankes igjennom, og virkningen blir så ille som det kan bli, så får vi håpe et EU prøver å øve press for å få dette endret. I stedet for å importere det samme til Europa. Det er det sorteste av scenariene, sier advokat Jon Wessel-Aas til digi.no.

    Les også:

Til toppen