Kartlegger elektroniske spor og personvern

Regjeringen og Datatilsynet vil stimulere til debatt om hvor grensene skal gå for elektroniske spor og personvern.

Aldri før har vi etterlatt så mange elektroniske spor. Utfordringene dette stiller oss overfor, var foranledningen til at Justis- og politidepartementet valgte elektroniske spor og personvern som menneskerettighet som tema for årets etikkonferanse.

Vi befinner oss i dag i en hårfin grensegang mellom sikkerhetskrav, personvern og offentlighetsloven (krav til innsyn og ytring i offentlige debatter og saksdokumenter).

All elektronisk kommunikasjon setter spor som kan loggføres og lagres, og som i ettertid kan fortelle hvilken kommunikasjon som har funnet sted.

Konferansen samlet 150 personer fra offentlige etater, rettssystemet, utdanningsinstitusjoner og presse. Den kan gi et friskt spark i debatten framover.

Innspillene som kommer, vil være av stor betydning for Stortinget i evalueringen av både personopplyningsloven og ekomloven. De nye lovforslagene må utformes i henhold til alle legitime hensyn.

Stortinget får en møysommelig oppgave med å balansere mellom kriminalbekjempelse, personvern og sentrale hensyn til elektroniske tjenester som fasttelefoni, mobiltelefoni, e-post, Internett og videokonferanser.

Følgene av terrorangrepet 11. september har lagt internasjonal press på personvernet, og hevet argumentene for å lagre elektroniske spor som ledd i kriminalbekjempelsen.

På den annen side kjemper Datatilsynet for individets rett til frihet og vil verne medborgere for unødig overvåking.

Som et gryende tiltak, har Norsk Regnesentral på oppdrag fra Justisdepartementet og Datatilsynet, kartlagt hvilke elektroniske spor vi etterlater oss hva sporene faktisk brukes til.

En annen undersøkelsen ble lagt fram av Teknologirådet: Den kartlegger hvordan teknologiutviklingen endrer betingelsene for personvernet.

digi.no kommer tilbake til disse rapportene.

Til toppen