Geir Hansen i Geodata advarer mot Kartverkets prismodell og viljen til å endre denne. Kartverket lover på sin side at prismodellen skal moderniseres. (Bilde: Harald Brombach)

– Kartverket hindrer innovasjon

Geodata slår alarm: Prismodellene ikke oppdatert på to tiår. 

Tilgangen på digitale kart har revolusjonert hverdagen til både privatpersoner og virksomheter. Trolig har vi bare sett begynnelsen av hva som er mulig. Det finnes en rekke karttilbydere, både i Norge og globalt, men kvaliteten på kartene er varierende. Vesentlige egenskaper for kart er at de skal stemme overens med terrenget, både i dag, om to uker eller om to år. Et kart blir derfor aldri helt ferdig, fordi virkeligheten er i kontinuerlig endring.

Geodata et norsk selskap som jobber mye med digitale kart. Selskapets administrerende direktør, Geir Hansen, kaller det 25 år gamle selskapet for en GIS-integrator, en systemintegrator som har spesialisert seg på geografiske informasjonssystemer. Stor utbredelse av digitale kart, men også andre teknologiske trender har ført til at Geodata har mye å glede seg over.

– I dag befinner vi oss midt i smørøyet av alt det spennende som skjer, sier Hansen. Han nevner i fleng mobile enheter som smartmobiler, sanntids sensornettverk, miljø- og trafikkovervåkning og datasett med big data-karakteristikker som eksempler på trender som alle involverer geografiske data.

– Cloud har vært en revolusjon for oss de siste årene, med tilgang på datakraft og lagring til en helt annen pris enn for to år siden, sier Hansen. Selskapet har 30-40 servere og 16-17 terabyte med data i Amazons nettsky.

Kartverkets prismodell

Hansen har likevel en bekymring, nemlig kostnadene ved bruk av kart fra Kartverket. Ikke for ikke-kommersielle løsninger som gratisapplikasjonen Norgekart. Så lenge man tilbyr løsningen gratis, kan man med en viss frihet benytte kartdata fra Kartverket.

Men hadde Kart & Apps AS solgt applikasjonen for en krone stykket eller puttet inn annonser eller gjort noe annet for å tjene penger, så måtte selskapet ha betalt for bruken av kartene. I regelverket heter det at «Tilbydere av applikasjoner har ikke anledning til å skaffe seg inntekter på tilgangen til de åpne tjenestene. Det er derfor ikke anledning til å selge applikasjoner hvor URL for de åpne tjenestene er hardkodet inn, eller å bruke de åpne tjenestene til å generere inntekter».

Ifølge Hansen må kommersielle aktører ikke bare betale årlig for en disposisjonsrett til Kartverkets kartdata. De må også betale for all bruk av dataene som gjøres av applikasjonsbrukerne. Med bruk mener ikke bare antallet brukere, men hvert eneste oppslag disse gjør i dataene.

– Dette inkluderer hver pinch, zoom og pan som brukerne gjør. Dersom man lager en innovativ kartapplikasjon som blir populær og mye brukt, vil regningen fra Kartverket bli for stor til at det kan lønne seg. En annen konsekvens av dette er at Kartverket pålegger applikasjonsleverandøren å telle og rapportere bruken, noe som fører til veldig mye byråkrati, sier Hansen.

– Dagens prismodell ble utviklet på 1990-tallet med utgangspunkt i trykte medier. Tanken om betaling for antallet publiserte kart – opplaget – har blitt overført til web. Her er det nødt til å skje en endring. Dette har nærmest absurde konsekvenser for teknologihverdagen, sier Hansen, som mener at åpne data er i ferd med å tvinge seg fram.

Norden forøvrig

Han viser i Danmark hvor all geografisk informasjon er i ferd med å frigjøres.

– Dette finansieres over statsbudsjettet. Man mener at verdiskapningen rundt dette vil dekke opp for inntektsbortfallet, sier Hansen. Også Finland og Island innført tilsvarende ordninger.

– Jeg har full forståelse for at Kartverket må finansiere sin virksomhet etter føringene fra departementet (Miljøverndepartementet, red. anm.), men de bør innta en posisjon for at dette bør endres, i stedet for å ivareta status quo. I en ideell verden er kart og offentlig informasjon data som må skapes uansett, og som finansieres via et statsbudsjett. Bransjen har forståelse for at det koster å vedlikeholde dataene. Men det er en marginalkost. Bruken bør ikke øke inntektene, sier Hansen.

Han mener at situasjonen kan sammenlignes med tiden da man måtte betale per megabyte på Internett-aksess via fast bredbånd.

– Vi hadde verken hatt Netflix, Sumo eller Spotify dersom brukerne også måtte betale for datamengden som lastes ned, sier Hansen.

Frivillighet

Han nevner et konkret eksempel. Geodata samarbeider med Røde Kors om kartløsninger.

– Men på grunn av prisregimet har Røde Kors ikke automatisk tilgang til kartene uten å måtte betale, sier Hansen. Det hadde heller ikke hjulpet om kartapplikasjonene hadde blitt tilbudt Røde Kors gratis.

– Kartverket har jo vært så hyggelig å tilby sine online karttjenester gratis for ikke-kommersiell bruk. Det forutsetter at man benytter tjenesten «as-is», det vil si man kan ikke modifisere kartlag, kartografi eller annet innhold. For eksempel så kan man ikke fremheve eller trekke fra visse typer data som vil være relevant for Røde Kors i en hjelpekorps-sammenheng. I tillegg så forutsetter det at man benytter dataene online og kun som et cachet bakgrunnskart, ikke som vektor – noe som er ubrukelig i enhver beredskapssammenheng som foregår i grissgrendte strøk, sier Hansen.

– Det burde ikke være noen diskusjon om at frivillige organisasjoner skulle kunne bruke kartdataene gratis, mener han.

NRK

Et annet problem med dagens ordning, er muligheten til å kunne konkurrere på like vilkår. Hansen nevner som eksempel Kulturdepartementets vedtak om å godkjenne en landsdekkende trafikkportal, i regi av NRK. I vilkårene for godkjennelsen heter det:

«Alle offentlige data som skal inngå i portalen, med unntak av kartdata, skal gjøres tilgjengelig for andre aktører på ikke-diskriminerende vilkår.»

– NRK er medlem av Norge Digitalt og betaler en flat avgift for dette. Det er ikke alle som får være medlem her. Konkurrentene til NRK må dermed betale for den faktiske bruken av kartdataene, som gir trafikkdataene en høyere verdi. Det blir ellers som å vise værmeldingen å vise stedet den gjelder på et kart, sier Hansen.

Han mener kulturminister Hadia Tajik her sitter på en het potet som ikke vil tåle en konkurransegranskning i EØS. I et oppslag i Dagens Næringsliv sist tirsdag opplyses det at Eftas overvåkingsorgan ESA er kritiske til departementets godkjennelse av trafikkportalen, etter at Medietilsynet i Norge sa nei til portalen. Spørsmålene i denne behandlingen handler likevel mer om hva som hører under allmenkringskasteroppdraget til NRK enn om tilgangen til kartdata.

– Kartdataene er utrolig viktig for å berike annen (offentlig) informasjon, sier Hansen.

Alternative kilder

Det finnes selvfølgelig andre kilder til kartdata, men ikke med den samme kvaliteten.

– Problemet med tjenester som OpenStreetMap er at man ikke vet hva man ikke har. OpenStreetMap kan ha fantastisk bra dekning enkelte steder, særlig når det gjelder stier og sykkelveier, men man vet ikke hvor gode dataene er på de enkelte stedene, sier Hansen.

Han mener likevel at OpenStreetMap er i ferd med å bli mer relevant, samtidig som at Kartverket er i ferd med å gjøre seg mindre relevant for store aktører.

Et eksempel på dette er rykter i bransjen om at Google er i ferd med å fotografere Norge fra lav høyde med fly. Dette skal være et prosjekt som ledes fra Zürich. Ifølge ryktene er det sjefen i Google Norge, Jan Grønbech, som har fortalt dette. Men det er ikke noe Grønbech kan bekrefte.

– Her er det nok noen fjær som har blitt til fem høns, sier han til digi.no. Men i fjor sommer uttalte han til papirutgaven av VG at Google har slike planer. Det er NRK som skriver dette.

– Alle disse kreftene er med på å påvirke at dette går i riktig retning når det gjelder Kartverket, sier Hansen.

– Problemet er at selv om fem år er kort tid i statsforvaltnings-sammenheng, så er det en evighet i internettbransjen. Da kan de absolutt beste dataene være irrelevante fordi det har skjedd så mye på andre områder, avslutter Hansen.

Kartverket svarer

Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup.
Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup. Bilde: Morten Brun

Digi.no ba Kartverket svare på kritikken fra Geir Hansen, og det viser seg at etaten ikke er spesielt uenige i det Hansen påpeker.

– Kartverket er avhengig av at virksomheten finansieres. Det er lagt til grunn at dette skal skje delvis gjennom formidlingsinntekter. Vi setter stor pris på at regjeringen synes å arbeide for endringer her, skriver kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup i en skriftlig uttalelse til digi.no.

– Inntil videre er vi imidlertid nødt til å ta oss betalt for distribusjon av data til næringslivet. Vi har overtatt den prismodellen som Norsk Eiendomsinformasjon AS brukte da de hadde enerett. Vi ser at den modellen ikke er hensiktsmessig, og har derfor startet et arbeid med å endre denne slik at næringslivet kan få data til priser som gjør prisen lettere forutsigbar slik at data i enda større grad vil stimulere til innovasjon i næringslivet, skriver Frøstrup.

Erland Røed, som er leder for formidlingstjenesten i Kartverket, har dessuten kommentert enkelte av de konkrete uttalelsene til Hansen.

Erland Røed er leder for Formidlingstjenesten til Kartverket.
Erland Røed er leder for Formidlingstjenesten til Kartverket. Bilde: Tomas Rolland/Statens kartverk

– På generelt grunnlag er vi enige med Geodata i at prismodellen er moden for revisjon, og derfor jobber vi med dette nå. Vi har sendt ut informasjon til bransjen om dette arbeidet tidligere i år, skriver Røed.

Han forteller at prismodellen som er beskrevet over, med en årlig og en løpende avgift, er riktig.

– Men i tillegg har vi både fastpris per år og en trappetrinnsmodell som alternativer til å rapportere enkeltoppslag.

Om påstanden at dagens prismodell er utviklet med utgangspunkt i trykte medier, skriver Røed som følger:

– Kartverket var tidlig ute med å lage en prismodell som tar høyde for viderebruk av informasjon i alle typer medier, uavhengig av om de er digitale eller analoge. Både når det gjelder kart til GPS og bilnavigasjon var Norge tidlig ute, og det er vanskelig å se at prismodellen hindret innovasjon på disse områdene. Nå jobber vi i tillegg som nevnt med en ny prismodell.

    Les også:

Til toppen