Kasparovs tøffe kamp mot Internett og datamaskiner

Sjakkspiller nummer 1 i verden, Garry Kasparov, har problemer med datamaskiner og Internett.

Etter den første seieren mot en datamaskin i 1996, måtte stormesteren over alle stormestre, Garry Kasparov, året etter se seg slått i en sjakk-konkurranse for første gang i sitt liv.

Han ga tapt for IBMs supersjakkmaskin 'Deep Blue' etter tre uavgjorte parti (remis), ett vunnet parti og to tapte.

Under den påfølgende pressekonferanse beskyldte han IBM for å ha programmert maskinen spesifikt for å slå ham.

- Det hadde ikke noe med vitenskap å gjøre. Målet var å slå Garry Kasparov, sa Kasparov i 1997.

- Når en stor organisasjon med ubegrensede ressurser ønsker å få dét til, er det mange måter å gjøre det på. Og resultatet ble oppnådd, fortsatte en tydelig irritert stormester.

Les om bataljen som digi.no rapporterte fra i 1997:

Allerede da han var 12 år ble Kasparov sjakkmester, den gang i det sovjetiske juniormesterskapet. Og fra 1984 har sjakkgeniet fra Asjerbadjan vært ranket som nummer 1 i verden.

Det var derfor knyttet stor spenning til oppgjøret mot 'Deep Junior' i januar-februar, et oppgjør som mange sjakkinteresserte betraktet som verdensenerens endelige revansje i forhold til det tapte slaget mellom mann og maskin i 1997.

Det var den første sjakkmatchen mellom en datamaskin og menneske som var sanksjonert av F.I.D.E., det internasjonale sjakkforbundet (Fédération Internationale des Échecs) som det offisielle oppgjøret om verdenmestertittelen.

Kasparov gikk knallhardt ut. I det første partiet knuste han det israelsk-utviklede dataprogrammet etter alle kunstens regler. I parti nummer 2 stabiliserte spillet seg, og de to opponentene ble enige om remis (uavgjort).

I etterkant av det andre partiet minnet Kasparov publikum og mediene om Deep Blue-kampene fra 1996 og 1997, hvor motstanderne kapret ett parti hver i begynnelsen. Etter to partier lå han altså bedre an.

I det tredje partiet gikk det imidlertid svært dårlig for stormesteren. Deep Junior, med sin kapasitet til å vurdere tre millioner trekk i sekundet, klarte etter hvert å presse Kasparov over på defensiven. Stormesteren brukte lenger og lenger tid og gjorde en skikkelig blunder. Han måtte til slutt innse at det sto 1,5 - 1,5 i stedet for 2,5 - 0,5 i hans favør.

Da Kasparov måtte gi fra seg ledelsen halvveis i slaget, var det endel som trodde han skulle tape nok en gang. Men stormesteren holdt stand og klarte remis de siste tre rundene i verdensmesteroppgjøret mellom mann og maskin.

Underveis forklarte Kasparov i karakteristisk stil at "alt pratet om at mennesker ikke er i stand til å slå maskiner, er en vits" og at "det ikke dreier seg om maskiner som spiller sjakk på en menneskelig måte, men om mennesker som ikke må gjøre feil", sa han og gjentok flere ganger at det er en stor forskjell mellom en maskin uten følelser på den andre siden av sjakkbrettet og et motstander som lar seg påvirke følelsesmessig av stress og angrepstaktikk.

Men Kasparov innrømmet etter at bataljen endte i uavgjort fredag i forrige uke (2,5 vs 2,5) at det hadde vært en skikkelig kamp om ikke å tape:

- Jeg hadde en sak på agendaen i dag; det var ikke å tape. Derfor spilte jeg absolutt bombesikkert, skal han ifølge EE Times ha sagt etter oppgjøret.

Her kan du se utviklingen av alle de seks sjakkpartiene

Etter slaget, fikk Kasparov tre-fjerdedeler av premiepotten på én million amerikanske dollar som F.I.D.E.,- Fédération Internationale des Échecs - hadde utlovet.

Deep Junior-utviklerne, Amir Ban og Shay Bushinsky, mottok 250,000 dollar. Deep Junior har tidligere vunnet alle mulige titler innen datasjakk og ble opprinnelig utviklet i 1993 etter at de israelske utviklerne hadde drevet en lang periode med hobbysjakk. I 1997 ble programmet kommersialisert, og de siste to årene har ikke sjakkprogrammet tapt mot noen sjakkmestre i offisielle oppgjør.

Kasparov har vært borti Deep Junior tidligere. I 1999 ble programmet benyttet som 'assistent' da han måtte ha hjelp til analyser under matchen mot resten av verden på nettet, en annen stor gimmick iscenesatt av Microsoft.

Men Kasparov har ikke bare vært involvert i store IT-stridigheter ved sjakkbrettet. Også utenfor sjakkarenaen har han måttet tåle utfordringer fra miljøet rundt den nye teknologien.

Gjennom selskapet Kasparov Chess Online skulle stormesteren prøve å utnytte dotcom-bølgen med håp om å kapre abonnenter til en verdensomspennende sjakktjeneste hvor man kunne spille mot hverandre online. I tillegg skulle selskapet prøve å få inn reklamepenger.

Opplegget skar seg da israelske investorer, som utgjorde mindretallet, røk uklar med majoritetsinnhehaver Garry Kasparov. Ifølge en pressemelding sendt ut like etter nyttår fra Kasparov og hans advokatkorps har selskapet i løpet av den korte driften på et par år svidd av 13 millioner dollar.

I 2001 skal Kasparov ha spyttet inn 110.000 dollar for å holde virksomheten flytende, men den store striden ligger i et lån som ble tatt opp fra en israelsk bank allerede sommeren 2000. Både administrasjonen av selskapet og selve nettstedet var lokalisert i Israel. Kasparov hevdet at minoritetseierne utnyttet navnet hans til å skaffe seg millionlån.

Selskapet ble formelt lagt ned i september 2002, men på julaften forsøkte långiveren, The First International Bank of Israel (FIBI), å tvinge selskapet ut på web igjen på adressen Kasparovchess.com. Banken hadde et lite håp etter konkursen å kunne få noe igjen for utlånssummen på 1,6 millioner dollar fra det fallerte nettselskapet, ikke minst gjennom å kapre kjendisnavnet Kasparov i Internett-sammengheng.

Men en amerikansk dommer i delstaten Delaware godtok ikke kravet om fra banken.

- Jeg ble med på denne virksomheten og satset både navn og penger med håp om å bruke Internett til å spre sjakk over hele verden - spesielt med det formålet å hjelpe barn å lære og sette pris på spillet, sa Kasparov i pressemeldingen.

Han mente kombinasjonen av sjakkspill og økonomi, kollapsen i teknologi-markedet og noen dårlige beslutninger om pengebruk i selskapets administrasjon hindret dem i å realisere potensialet i supersjakk-tjenesten.

Drømmen var, som hos de fleste andre dotcom-virksomheter, å børsnotere selskapet.

- En rekke mennesker og institusjoner kastet bort både tid og penger på virksomheten, det er beklagelig, innrømmet han i meldingen.

Til toppen