Kast tastaturet i år 2001

I løpet av 2001 vil du kunne lese inn tekst på PCen, lover Rune Relling i Voss-baserte Nordisk Språkteknologi. Men du må snakke bokmål eller en avrundet dialekt - systemet vil ikke forstå folk fra øvre Telemark eller andre avkroker.

I USA og England er PCer som kan forstå tale og lese opp tekst blitt vanlig. Lenge så det ut som nordmenn var dømt til et liv bak tastaturet, men nå lover Voss-baserte Nordisk Språkteknologi (NST) en norsk versjon. I løpet av noen år lover selskapet systemer for teleoperatører og PC-er, men lengre inn i fremtiden kommer lommemaskiner du kan snakke til.

NST har store ambisjoner - selskapet arbeider med å hente inn penger til ikke bare å lage norsk programvare, men også svensk og dansk programvare, skriver Finansavisen. Selskapet har nå nesten skaffet de 110 millioner kronene de trenger, blant annet fra lokale interesser på Voss og fra SND.

Dette lover NST:
Diktering: Programpakken som lar deg diktere inn tekst i Word i stedet for å skrive med tastaturet kommer våren 2001. Relling forteller at pakken vil koste rundt 1500 kroner.
Grammatikk: Engelske brukere av Word har lenge kunnet få sjekk setningsoppbygging og gramatikk. Til neste vår lover Relling en norsk versjon for bare noen hundrelapper.
Styring: Et kommandosystem som forstår noen hundre ord lar brukere bla i registre eller bestille billetter over telefonen. En stor japansk bilprodusent har allerede spurt om en svensk versjon av et slikt system, forteller Relling.
Opplesing: NST skal forbedre opplesningssystemet Telenor FoU har laget og planlegger forskjellig utgaver av dette systemet for PCer, teleselskaper, biler og om noen år lommmedatamaskiner og mobiltelefoner. NST og Lernout & Hauspie skal blant annet levere opplesningssystem til mobiltelefonene til Ericsson og Motorola.
Oversettelse: Oversettelse-programvare ligger flere år frem i tid og Relling kan ikke si noe om pris. Oversettelses-programvare er blitt et vanlig utlandet - selv om de ikke er perfekte, forenkler de jobben med å oversette tekster sterkt.
Intelligente verktøy:

Engelske brukere kan kjøpe systemer som tolker tekst og lager automatiske sammendrag. NST planlegger å lage systemer som også kan gjøre intelligente søk som luker ut feiltreff.

Rune Relling, markedsdirektør i NST lover en rekke programpakker i løpet av de neste to årene. Dette kan Relling love fordi han er kommet ganske langt. Han har ingen egne patenter, men bruker teknologi fra det belgiske språkselskapet Lernout & Hauspie og deres deleier Microsoft.

I tillegg jobber Relling sammen med Telenor Forskning og Utvikling. Telenor-selskapet har allerede laget et system som leser opp tekst. Dette blir grunnlaget for videre produkter i Norge. Til gjengjeld har investeringsselskapet Telenor Venture fått kjøpe en eierandel for 24 millioner kroner.

Med verktøyene fra Lernout & Hauspei og Microsoft fokuserer NST på å samle inn og systematisere språkprøver fra hele landet. Fra 10.000 personer skal NST samle inn prøver på en milliard ord. Men NST gjør et geografisk utvalg.

- Med de enorme dialektutvalget og alle dialektordene vi har her i Norge vil ikke programvare fungere for alle. Vi er nødt til å tenke økonomi, sier Relling.

All programvaren fra NST vil derfor gi tekst og tale i bokmål-form. For å få en godt fungerende dikteringspakke samler Relling inn stemmeprøver fra mennesker mellom 20-50 år. Men Relling innrømmer på spørsmål fra digi.no at programpakken ikke vil forstå alle de norske dialektene.

- Dikteringssystemet vil heller ikke forstå de mest spesielle dialektene, for eksempel dialekten fra øvre Telemark, forteller Relling, som dog mener systemet vil forstå hans egen avrundede Sunnmørs-dialekt.

Målet er at dikteringspakken skal forstå 95 prosent av alle ordene brukere uten for sterke dialekter leser inn. Etter hvert som du lærer opp systemet til din stemme, vil du kunne komme opp i 98 prosent - det vil alltid dukke opp ord systemet ikke forstår, sier Relling.

Relling utelukker ikke pc-programvaren i nynorsk drakt, men sier at han foreløpig ikke ser lønnsomhet i dette. Talegjennkjennings-programvaren NST skal selge til blant annet teleselskaper vil selvfølgelig forstå alle dialekter, påpeker Relling.

Til toppen