Kaster penger ut i verdensrommet

En gang konkurrerte investorene om å sette penger i satellittelefoni. I dag kan de som tapte den kampen glede seg over at de som vant nå sitter tungt i det. Investeringer på mange milliarder kroner kan synes bortkastet i et marked som så langt fra er modent for slike tjenester.

Da digi.no i mars i fjor under denne vignett stilte spørsmålet om investeringene i alle satellittprosjektene var himmelsk stormanngalskap eller en genistrek, var det ikke sikkert hva som ville bli svaret. Akkurat da var det ikke noe problem å reise 40-50-60 milliarder kroner for å etablere "et satellittbasert GSM-nett med global dekning".

Det er det i dag.

Bransjen opplever en pengetørke som ikke bare skaper problemer for eksisterende systemer som er i drift, men også for prosjekter som ennå ikke er realisert. Og selskapenes pengetørke skaper problemer for prosjektene som ennå ikke er reslisert.

Iridum lykkes ikke med sitt konsept om å tilby satellittelefoni til internasjonale forretningsfolk og har siden den forsinkede lanseringen 1. november i fjor, bare skaffet seg 15.000 kunder. Selskapet har bedt om gjeldsforhandlinger for en gjeld på halvannen milliard dollar - eller over ti milliarder kroner - under overvåking av en dommer, og unngår derfor konkurs. Enn så lenge. Den nå avgåtte toppsjefen i selskapet, Edward Staiano, sa i oktober 1997 at prosjektet "bare" trengte 300.000 kunder i løpet av de første seks driftsmånedene for å skaffe et godt overskudd.

ICO har også bedt om konkursbeskyttelse, selv om selskapet har alle satellittene på bakken. Et beløp i størrelsesorden 500-600 millioner dollar trengs for å realisere prosjektet som skulle lanseres neste høst. Blir det ytterligere forsinkelser i selskapets forretningsplan, står lanseringstidspunktet i fare.

Et mindre prosjekt som først skal lanseres om noen år, Ellipso, trenger bare halvannen milliard dollar til sammen, men mangler likevel 300 millioner dollar for å realisere sine planer.

Globalstar er et av prosjektene som er fullfinansiert, og planlegger lansering på telemessen Telecom 99 i Geneve neste måned. Selskapet kan glede seg over konkurrentenes ulykke, men har selv kort tid til å overbevise markedet om at prosjektet er liv laga. Om selskapet ikke klarer å skaffe kunder i et rimelig monn i løpet av relativt kort tid, kan også dette selskapet skimte skifteretten i det fjerne. Klokelig nok holder Globalstars direktører munn når de blir spurt om hvor mange penger selskapet skal tjene, og hvor mange kunder som trengs for å gi et tilstrekkelig dekningsbidrag.

Om det ikke har gått opp for både kunder og investorer ennå, så synes det klart at dette markedet - altså markedet for mobiltelefoni basert på satellittinfrastruktur - ikke eksisterer, eller er så lite at det ikke er bryet verdt med milliardinvesteringene.

Vi snakker om en enorm overkapasitet i bransjen, som så langt bare gavner de som skyter opp satellittene. Om en bare konsentrerer seg om de mest realistiske prosjektene kommer totalinvesteringene opp i flere hundre milliarder kroner.

Dette kommer i sterk kontrast med hva analytikerne mener. De tar seg godt betalt for å si at markedet for satellittelefoni vil vokse kraftig i årene som kommer. Prognosene sier rundt åtte millioner brukere om få år, og potensielle milliardinnntekter.

Jeg er fristet til å tro at satellittprosjektenes investorer har lest litt for mange prognoser, og sett litt for lite på hva slags behov markedet har.

For om bare ett av satellittprosjektene skal lykkes, kreves det en stor kundemasse med sterk kjøpekraft. I en halvannet år gammel kommentar beskrev jeg satellittselskapenes dilemma slik: - Det skal investeres minst 380 milliarder kroner på et dusin satellittprosjekt. Felles for dem alle er at de baserer seg på lavbanesatellitter, som har en betydelig kortere levetid enn geostasjonære satellitter som normalt holder i ti-tolv år. Jo lavere banen er jo kortere levetid for satellittene og jo dyrere blir vedlikeholdskostnadene.

Neste problem: Investeringen skal skape overskudd. Om levetiden til satellittene det skal investeres i er gjennomsnittlig på seks år (som er i meste laget for lavbanesatellitter), kommer den årlige investeringen opp i 63 milliarder kroner basert på 380 milliarder kroner i investeringer for de viktigste prosjektene.

Satellittoperatørene må legge til utgifter til service, markedsføring, nødvendige bakkestasjoner og lønn til de som jobber med prosjektene. Men nesten viktigst av alt er at eierne skal ha avkastning på sin innskutte kapital.

Så langt er det ikke nødvendig å regne, for allerede nå ser jeg at dette ikke fungerer. Det fungerte ikke våren 1998 og heller ikke i dag. Kanskje enda mindre i dag.

Det London-baserte analyseselskapet Ovum har tidligere anslått at det vil eksistere et fremtidig marked for sju satellittelefonisystemer; to lavbanesystemer, to mellombanesystemer og tre regionale, geostasjonære systemer.

Analysen forutsatte at Asias økonomi ikke kollapset - i og med at en så at denne delen av verden hadde størst behov for satellittbasert kommunikasjon. Nå kollapset økonomien i mange asiatiske land, og en viktig del av det potensielle markedet falt bort. Det er ikke sikkert at behovet fremdeles eksisterer når verdensdelen er på beina økonomisk sett, og det er slett ikke sikkert at satellittsystemene som planla å selge sine tjenester i Asia fremdeles eksisterer.

Satellitt-ekspert Jeff Maul i konsulentbyrået Arthur D. Little har overfor avisen The Wall Street Journal uttrykt sterk skepsis til behovet for alle prosjektene.

- I markedet er spørsmålet om det er mennesker nok til å kjøpe alle de tjenestene som tilbys eller vil bli tilbudt, sier Little, og stiller spørsmålet om det er "noen som virkelig vil investere i alle prosjektene?"

I dag er svaret "nei".

Status for noen av prosjektene:

Navn (startår) Tjenester Investering Eiere Status
Teledesic

(2003/4)

Høyhastighets data 288 satellitter

7 mrd USD

Craig McCaw, Bill Gates, Boeing Utsatt oppstart med 1-2 år
Iridium

(1998)

Tale, faks,

personsøk

66 satellitter

5 mrd USD

Motorola Er i gjeldsforhandlinger
SkyBridge

(2001)

Data 80 satellitter

4,2 mrd USD

Alcatel-Loral Går ennå etter planen
Celestri

(2004)

Data, kringkasting 63 satellitter

12,9 mrd. USD

Motorola Lagt ned til fordel for Teledesic
Globalstar

(1999)

Tale 48 satellitter

2,5 mrd. USD

Loral Lanseres i oktober
ICO

(2000)

Tale 12 satellitter

4,6 mrd. USD

Hughes, Comsat, Inmarsat Problemer med sluttfinansiering
M-Star

(2004)

Data, Tale 72 satellitter

5,5 mrd. USD

Motorola Går ennå etter planen
Ellipso

(2003)

Tale, data 17 satellitter

1,5 mrd. USD

Mobile Com. Holdings, Boeing, m.fl. Problemer med sluttfinansiering
Orbcomm

(full drift i 2000)

Data, overvåkning maksimalt 48

satellitter

0,7 mrd. USD

Orbital Sciences Corp. og Teleglobe

Kilder: The Wall Street Journal, Communications Week, selskapene.

Til toppen