Katt og mus i norske klasserom

Lærere greier ikke å hindre elever fra å omgå sperrer mot sosiale medier i timen.

(Artikkelen ble utvidet kl 10.00)

Stavanger (NTB-Mette Estep): Lærere har en økende utfordring med elever som spiller spill og bruker sosiale medier i klasserommet. Likevel ønsker Senter for IKT i utdanningen mer databruk i undervisningen.

Undersøkelsen «Monitor 2010» viser at det nærmest foregår en katt og mus-lek i norske klasserom.

Lærere prøver å kontrollere og begrense elevenes tilgang til sosiale medier og internett, mens elevene lager stadig nye strategier for å omgå reglene og komme seg på nett når de vil.

Senter for IKT advarer mot å møte utfordringene med trusler, overvåking og kontroll. De påpeker at det snart vil være nesten umulig å hindre at elever, stadig lenger ned i alder, kommer på nett hvis de ønsker det. IKT-senteret mener at den uønskede databruken ikke er et hovedproblem, men heller et symptom på manglende engasjement og klasseledelse.

Katt og mus
En fersk undersøkelse basert på intervjuer med elever, lærere og skoleledere viser at det nærmest foregår en katt og mus-lek i norske klasserom. Lærere prøver å kontrollere og begrense elevenes tilgang til sosiale medier og internett, mens elevene lager stadig nye strategier for å omgå reglene og komme seg på nett når de vil. Ofte er det de svakeste elevene som holder på med alt annet enn å følge med i timen.

Senter for IKT i utdanningen advarer mot å møte utfordringene med trusler, overvåking og kontroll.

– Vi mener løsningen ligger i dialog. Bli enig med elevene om hva som er god bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), lag regler for når og hvordan ulike læringsverktøy kan brukes i timene og ha en avtale der elevene får ansvar for å følge reglene, sier kommunikasjonssjef Vibeke Kløvstad i Senter for IKT i utdanningen til NTB.

Læreren er sjefen
I undersøkelsen «Monitor 2010» slår IKT-senteret fast at det snart vil være nesten umulig å hindre at elever kommer seg på nett hvis de ønsker det, når de ønsker det. IKT-senteret mener den uønskede databruken er et symptom på at noe ikke fungerer i klasserommet.

– Elevene vi snakket med gir uttrykk for at de beste lærerne er de som har autoritet i klasserommet. God klasseledelse i et klasserom fullt av PC-er og med mobiltelefoner i hver lomme kan oppnås med tydelige regler og kunnskap om hvordan og når IKT kan integrerers i undervisningen. Systematisert på riktig måte kan databruk komme lærere og elever til gode i alle fag, sier Kløvstad.

Målrettet bruk av digitale verktøy kan motivere elevene til å se hvordan fagkunnskapen kan anvendes i praksis. Kløvstad understreker at dette forutsetter at lærerne har tilstrekkelig kunnskap: – Her har skolene et stort ansvar.

Skolelederne på banen
I Kunnskapsløftets læreplaner er bruk av digitale verktøy nedfelt som en av fem grunnleggende ferdigheter, i tillegg til skriving, lesing, regning og evne til å uttrykke seg muntlig. Det er opp til skolens ledelse hvordan faglig og pedagogisk bruk av IKT gjennomføres i praksis.

– Norske skoler har tilsynelatende kommet langt på utstyr og med infrastrukturen, men bruken må settes i system på den enkelte skole. Svært få skoleledere har sørget for et godt system med klare rammer for hvordan IKT i praksis skal inngå i undervisningen. Per i dag er det for store sprik eller mye opp til enkeltlærere hvordan dette gjøres, sier Kløvstad.

IKT-senteret anbefaler at skolens ledelse og lærere legger en strategi for bruk av digitale verktøy i undervisningen. Den må inkludere etterutdanning for lærerne.

– Mange lærere snakker om at de allerede har for mye å stri med om ikke kravet om økt kompetanse på IKT skal komme i tillegg. Men her er det rett og slett ikke lov til å si at man ikke har tid. Dette står i læreplanen, og dessuten har læreryrket store fordeler av å utvikle seg med teknologien. Mange oppgaver vil forenkles gjennom bruk av IKT, påpeker Kløvstad. (©NTB)

Til toppen