Kevin Kelly: - Internett er underhypet

Uansett hva skeptikerne måtte påstå - den nye økonomien er faktisk det; en ny økonomi. I stedet for å grue deg til morgendagens nedtur på børsen, bør du heller forberede deg på tjue år med voldsom fremgang. Internett er rett og slett underhypet.

Wired-gründer og forfatteren av boken "New Rules for the New Economy", Kevin Kelly, er slett ikke blitt skremt av dotcom-selskapenes berg-og-dalbane-ferd på verdens teknologibørser. Han anser tvert i mot konjunktursvingningene som en bekreftelse på at "den nye økonomien" bare er på bleiestadiet og at de beste Internett-ideene ennå ikke har sett dagens lys.

Som en av hovedinnlederne på SIME (Scandinavia Interactive Media Event) i Stockholm denne uken, gjorde Kelly det til et poeng at det ennå ikke er for sent å gjøre suksess på nettet.

- World Wide Web er mindre enn 2000 dager gammelt. På den tiden er det laget 40 milliarder websider - et tall som dobles hvert år. Det finnes ingen web-eksperter, selv om enkelte kaller seg det. Du er ikke for sent ute om du ennå ikke har gjort alvor av din Internett-idé, den nye økonomien er fremdeles helt i startfasen. For fem år siden kunne ingen av oss forutsi at vi skulle ha en kraftig økonomisk vekst år etter år, eller at USA skulle få en ny millionær hvert eneste minutt, eller at arbeidsledigheten skulle holde seg så lav. Hva om denne framgangen fortsetter i 20 år til - "are you prepared for prosperity?", spurte Kelly, og fulgte raskt opp med sin egen vurdering:

- Internett er underhypet.

Kellys credo er at "den nye økonomien" ikke må betraktes som en overføring av tradisjonell økonomi til en digital, nettbasert verden. Den nye økonomien handler ikke bare om mer effektiv distribusjon og færre ledd. Det handler om dét også, men det absolutt største med nettverksøkonomien er at vi får mulighet til å lage tusenvis av nye produkter og businesstyper som ikke eksisterte før, mener han.

- I den gamle økonomien var alt såre enkelt: Om du hadde en gullklump, så solgte du den for et visst beløp. Du satt igjen med pengene, kjøperen med gullet. I nettverksøkonomien kan du sitte på en produktidé, selge idéen til en kunde og etterpå sitter du igjen med pengene og produktet, sa Kelly, og la til at den største trusselen for nettets blomstrende fremtid var politikerne.

- Dersom politikerne ikke forstår at de må endre eldgamle reguleringer, ikke minst på skatte- og avgiftssiden, kan nettets vekst og utvikling bli kreftig hemmet, sa han.

Dessuten kan fremgang i seg selv være begrensende for et selskap, advarte Kelly.

- Bedriften må ikke stivne i selvtilfredshet fordi dens produkter selger godt og kundene sier de er fornøyde. Det er vanskelig å slippe taket i noe du tjener gode penger på, men noen ganger du det for å komme deg videre. De store innovasjonene skjer som regel i markeder som er nede i en bølgedal eller i markeder som faktisk ikke eksisterer. Det holder ikke lenger å videreutvikle eksisterende produkter, gjøre de kvalitativt bedre eller produsere dem mer effektivt enn din konkurrent. Kopier teller ikke dersom du skal gjøre stor suksess på nettet. Følgelig blir ting som ikke kan kopieres - det vil si merkevarer, tillit, kunnskap, erfaring, rykte, privilegier - verdifullt i den nye økonomien. De tider er over da du kunne bruke flere år på å forbedre et produkt. Nå må du utvikle nye ting, finne på nye fremgangsmåter, endre spillereglene, og da må du ha guts til å feile, sa Kelly, som mener fremtidens vinnere er de som tillater sine ansatte å ha "ineffektive" lekeperioder på jobben.

- Vitenskap er per definisjon ineffektivt, og det er også den kreative prosessen, sa han.

"Follow the free" er en annen av "Kellys helter" hva trender angår:

- Beregninger, båndbredde, informasjon, transaksjoner - alt dette er langt på vei gratis allerede. For ett til to år siden fikk du Internett-aksess gratis med på kjøpet når du skaffet deg en PC. Nå får du en PC gratis med på kjøpet når du skaffer deg Internett-aksess. For kunden utgjør dette noen kroner i merverdi, men for selgeren handler det om det samme prinsippet uansett: Antallet koblingspunkter er avgjørende for å skape en verden (og dermed verdier) i alle typer nettverk, derfor kommer selskapene alltid til å gi bort produkter i forkant for å ta seg betalt på andre områder i etterkant.

- Et eksempel er faksmaskinen. Den første faksmaskinen var verdt null og niks. Vedkommende som kjøpte den må ha vært en skikkelig idiot. For hver nye faksmaskin som kom ut på markedet økte imidlertid verdien for den første idiotens faksmaskin. Vi snakker om "the law of increasing returns": Cisco, Microsoft, Yahoo! er alle ikoner for den nye rikdommen: Disse selskapene blir mer og mer verdifulle for hver nye kunde de lokker til seg. Om du slår sammen et nettverk på 500 brukere med et annet nettverk med 500 brukere så får du ikke 5002 + 5002 men du får 10002 - det vil si kraftig eksponensiell vekst. Ebay, auksjonshuset som selger folks junk til andre folk, har også skjønt dette. Deres vekst er basert på at mer innhold er lik flere kunder. Nettverksøkonomien er basert på at verdien maksimeres når alle har mulighet til å bevege seg på nettet. Og hva er den enkleste måten å få folk til å være med? Jo, å gi bort produktene gratis. Gratisøkonomien er rett og slett en kraftfull business-strategi. Derfor vil vi få se enda flere ta den i bruk, sa Kelly.

Wired-gründeren tok også for seg ulike forretningsmodeller som dominerer nettet; B2C (business to customer, typisk tradisjonell butikkdrift), B2B (business to business, når en bedrift handler med en annen) og C2B (customer to business, for eksempel når du logger på Priceline.com og ber om å få et hotellrom i juni til maks x kroner).

- Nå kommer også C2C-modellen (customer to customer), eller A2A (alle til alle) om du vil, der kundene bidrar til å komplettere produktet eller videreutvikle produkter som ennå ikke er ferdige. I denne modellen gjør du dine kunder til de smarteste ekspertene på dine produkter. Vi ser med andre ord at den nye økonomien ikke bare handler om å gjøre jobben riktig, men om å gjøre den rette jobben. Dette er en modell der den som har de smarteste kundene, vinner, sa Kelly, og trakk frem Microsoft som et konkret eksempel på hvordan denne modellen kan fungere i praksis:

Programvareselskapet sendte ut en svært mangelfull versjon av operativsystemet Windows 98 til sine viktigste kunder. Kundene sendte så sine tilbakemeldinger og feilfikser til Microsoft som dermed kunne rette opp de største feilene før programpakken ble sluppet løs på markedet. Faktisk brukte Microsofts partere mer ressurser på produktutviklingen av Windows 98 enn det Microsoft gjorde selv. Til gjengjeld fikk alle parter et bedre og billigere produkt enn om Microsofts skulle gjort hele jobben for egen maskin.

Samme dag som Kelly foredro i Stockholm om at "den nye økonomien" ikke bare må betraktes som en overføring av tradisjonell økonomi til en digital, nettbasert verden, kunne den svenske næringslivsavisen Dagens Industri rapportere at omsetningen i den amerikanske Internett-økonomien allerede var dobbelt så stor som Sveriges samlede bruttonasjonalprodukt. Antallet ansatte i Internett-selskapene øker også kraftig. Bare i fjor ble det skapt 650.000 nye Internett-relaterte arbeidsplasser i USA, en økning på 36 prosent fra året før, og totalt er nå 2,5 millioner mennesker i USA ansatt i Internett-selskap. Det er flere enn alle som jobber i forsikringsbransjen, og dobbelt så mange som de som jobber i flybransjen.

- Internett er underhypet, gjentok Kelly.

Til toppen