Kina blir den neste store IT-nasjonen

India er av mange blitt spådd å bli den neste store IT-nasjon. Da har man glemt Kina.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)
.

Vi kunne før jul lese at Kina nå er blitt verdens største eksportør av IT og telekommunikasjonsprodukter. Større enn USA. Til og med vesentlig større, og langt større enn Europa og Japan. Samtidig kan vi lese at det er India det handler om for amerikanske og europeiske IT-bedrifter. Både India og Kina har en nå en sterkt voksende hjemlig IT-industri.

Følgende scenario er derfor ikke utenkelig: I 2020 vil all produksjon av IT- og telekommunikasjonsutstyr komme fra India og Kina. Disse landene vil også stå for det meste av support og drift av alle IT-systemer i verden. Kinesisk og indisk IT-industri vil være den største konkurrenten til amerikansk (og europeisk) IT-industri på deres eget hjemmemarked.

Før en tar helt av og sterkt vil enten benekte eller beklage et slikt scenario, må dette nyanseres noe.

«All verdens IT- og telekommunikasjonsutstyr» betyr sammensetning av komponenter, samt enklere programvareutvikling og systemdesign. Uvikling og ny teknologi vil i hovedsak fremdeles komme fra den vestlige verden, særlig USA. «All verdens IT-systemer» vil ikke omfatte forretningskritiske applikasjoner, men call-sentre, backup, help-desk-funksjoner og drift av enklere forretningsprosesser.

De som er skeptiske til et slikt scenario, vil peke på at denne type global arbeidsdeling – produksjon i India og Kina, og utvikling i USA og Europa – vil føre til en radikal endring av IT-bransjens utvikling. Kina og India vil ikke kunne unngå å lære som følge av dette, en læring som de vil utnytte til egen hjemlig produksjon og som vil representere en stor utfordring for de store vestlige IT-selskapene, både i hjemlandet og i de vestlige landenes «hjemmemarked».

Kina og India vil altså kunne utnytte «outsourcingen» til å overta IT-hegemoniet fra den vestlige verden. I den sammenheng fremstår India av mange som en større trussel enn Kina. Grunnen er at India satser sterkt på programvareutvikling, er at landet er engelskspråklig, vestorientert og med en mer liberal økonomi. Kina som på sin side satser på produksjon av maskinvare, har en mer restriktiv økonomi, og en grunnleggende skepsis til Vesten.

Hvis en ser 10 til 15 år frem i tid, kan en imidlertid argumentere for at det er Kina og ikke India som vil bli den store IT-nasjonen.

Grunnlaget for å hevde noe slikt, kan hentes fra noen tall:

  • Kinas produksjon av IKT-teknologi har økt i snitt med 32 prosent fra 1996 frem til i dag, og er i dag den største eksportør av denne teknologien til USA. De står for 27 prosent av all amerikansk import av IT, mot 10 prosent for bare noen få år siden. Det som eksporteres er imidlertid lav-teknologi: Kina brukes som produsentland – sammensetning av produkter som andre har laget – fordi de har et vesentlig lavere kostnadsnivå.
  • Samtidig øker «offshoringen» til India, det vil si flere og flere flytter sin IT-produksjon og -tjenester til Bangalore og andre steder. Det er både call-sentertjenester, men også mer avanserte IT-tjenester, såkalt BPO (Business Process Offshoring). Det forventes at omfanget av disse tjenestene vil tre- til firedobles de neste fem årene.
  • Store amerikanske selskaper som Microsoft, Intel, Cisco med flere investerer i stadig større grad i Kina og India. Dette gjelder både produksjonsanlegg, salgsorganisasjoner, men også utvikling og forskning.

Vi ser altså at Kina og India i dag samlet står for den største delen av IT- og telekom-produksjonen i verden, har større eksport til andre land enn USA og EU, tiltrekker seg mange nye IT-arbeidsplasser og bygger selv opp en betydelig – og avansert – IT- og telekomindustri.

Men det er langt større grunn til å tro at det er Kina, og ikke India, som i det lange løp vil profitere på dette, og som i 2020 vil kunne fremstå som verdens ledende IT-nasjon. Hvis vi ser på forskjellene mellom disse to landene og deres innbyrdes forhold, finner vi følgende:

  • India har ca. 1,1 milliarder innbyggere. Kina 1,3 milliarder. Brutto nasjonalprodukt (den samlede nasjonale verdiskapning) er relativt sett langt høyere i Kina enn i India.
  • Kina har en økonomisk vekst på 9 prosent per år, Indias er 7 prosent. Utenlandske investeringer er langt større i Kina enn i India.
  • Kina har færre analfabeter enn India, og en høyere levestandard per innbygger. De har også en større andel av befolkningen boende i byer, og relativt sett flere TV-er, flere mobiltelefoner og flere internettbrukere. Kina har større bredbåndsdekning enn India.
  • Kina har en sterkt sentralstyrt økonomi, mens India har et desentralisert og uregulert marked. Forskjellen er at investeringer kommer i bølger i Kina, mens det er langt større spillerom for grundervirksomhet i India.
  • Kina fører en mer bevisst politikk for å dyrke frem kinesiske IT-bedrifter, samtidig som de har mye strengere patentrettighetspolitikk. Dette beskytter kinesisk IT-industri.
  • India på sin side har sin styrke i programmering og software design, noe som gjør det til en god samarbeidspartner for forskning og utvikling innen IT og telekom. Indias eksport av programvare har økt radikalt de senere årene.
  • India har også et mer oppegående privat næringsliv og mer pålitelig nasjonal finans- og bankstruktur.
  • India er ikke bare en desentralisert nasjon, men er også fragmentert med flere språk, kulturer og religioner.

Setter man dette opp mot hverandre vil en finne at det i Kina vil være et større, mer modent og kjøpedyktig marked hvor det også er lettere for utenlandske bedrifter å etablere seg. Det som er Indias fortrinn i dag er språket (engelsk er mer utbredt her enn i Kina), og at det finnes en mer utviklet programvarekompetanse.

Kina har større muligheter for å utnytte de investeringene utenlandske bedrifter gjør med sin mer velordnede – men også styrte – økonomi. Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon, WTO, i 2001, og ble dermed en del av den åpne, globale økonomien. Dette utløste verdens største folkevandring, fra bygdene i innlandet til byer langs kysten. Shanghai, for eksempel, er i ferd med å bli verdens fremste industriområde. Hongkong har allerede i lang tid vært ett av verdens fremste finanssenter, og så videre. Samtidig har offentlig kinesisk statistikk løyet noe: Den kinesiske økonomien har vokst sterkere enn det kineserne selv var klar over. Grunn: De har ikke fanget opp utviklingen innen IT- og tjenestesektoren. Kina har nå blitt verdens fjerde største økonomi etter USA, Japan og Tyskland. Om 20 år vil Kina ha verdens største økonomi.

Kina har derfor totalt sett allerede en større oppmerksomhet fra det internasjonale næringsliv – og ikke bare IT-sektoren – enn India. Det, i seg selv, gir grunnlag for investering i Kina fra IT-industrien.

IT-markedet er ikke et null-sum-spill. Flyttes investeringer og markedsvekst over til Asia betyr ikke det at markedene i USA/Vest-Europa blir mindre. Tvert om fører dette til at det totale markedet blir større. Det er bare en strukturendring i bransjen og en annen global arbeidsdeling som foregår.

At IT-markedet vokser som følge av at nye markeder åpner seg og at nye IT-bedrifter oppstår i Asia representerer derfor ikke noe problem for oss – kundene. Men for IT-leverandørene er det en stor utfordring. Men da er det sannsynligvis Kina og ikke India som blir den største utfordrer.

(Kilder: Alle data er hentet fra OECD-rapporter og Verdensbanken. Kina forsøkte i fjor høst å arrangere en studiereise fra Norge, men fikk ikke stor nok oppslutning. Et nytt forsøk vil bli gjort til våren har jeg fått opplyst).

    Les også:

Til toppen