JUSS OG SAMFUNN

Kjære ombud, la markedskreftene bestemme!

Kjære Forbrukerombud, hvorfor tror dere at vi må beskyttes mot en uskyldig annonse på Nettavisen, når jeg som forbruker daglig blir utsatt for rundt 2.000 øvrige reklamebudskap?

Nina Hølke
4. okt. 2001 - 19:24
Nina Hølke(bildet) er styreleder i organisasjonen INMA og pixelagent i Media.com Interactive Hun kommenterer her det faktum at Forbrukerombudet har sendt brev til tre annonsører som har annonsert i Nettavisen . I brevene sår ombudet tvil om et nytt annonseformat som Nettavisen benytter på forsiden sin.

Allerede før jeg har kommet meg på jobb, skrudd på PC-en og klikket meg inn på Nettavisen, er skaden skjedd; jeg har lest morgenavisen med reklame, jeg har hørt på radio med reklame, jeg har sett boards, trikker og busser med reklame og i posthyllen min lå et par DM-er.

Men det paradoksale er at jeg fortsetter dette ritualet hver dag. Jeg skrur på radioen selv om jeg vet at det kommer pauser hvor butikker og andre skal synge sitt navn og telefonnummer. Og likevel velger jeg altså å lytte fremfor å putte fingrene i ørene mens jeg manisk synger "Bæ Bæ Lille Lam". Nina Hølke er pixelagent i Media.com Interactive og styreleder i INMA.

Kjære Forbrukerombud, jeg har nå blitt over 30 år, og jeg vet godt at jeg ikke trenger å la meg utsette for alt dette, for det finnes ihvertfall noen reklamefrie alternativer for den nyhetssultne og musikkelskende. Hvis man først skal være kritiske mot reklame, må dette gjøres generelt og ikke ensidig rettet mot ett annonseformat og en enkel aktør! Og forstå meg nå rett kjære leser, det er denne debatten jeg vil til livs og ikke reklamen generelt.

Jeg har lest min Ayn Rand og lar meg opprøre av myndighetenes urettferdige fordeling i næringslivet. Hør bare her:

Alle norske nettaviser er gratis. Som forbruker forstår jeg derfor at inntektene må komme fra et sted. Reklame er følgelig en slik kilde. Blir derimot denne for irriterende kan jeg kostnadsfritt klikke meg inn på en annen nettavis. I papirutgaven er situasjonen en annen, denne betaler jeg nemlig for før jeg eventuelt blir irritert, og ønsker jeg å bytte avis som en konsekvens av dette, må jeg igjen åpne lommeboken.

Kjære Forbrukerombud, hvorfor passerer dette?

Jeg betaler også TV-lisens for å finansiere NRK. Men ingen har spurt meg om jeg faktisk foretrekker NRK fremfor TV 2 og TV3 Norge.

Kjære Forbrukerombud, hvorfor tillates dette? I mitt dyre glansede magasin må jeg faktisk bla meg igjennom opp til seks sider med like glanset reklame før jeg engang kommer til innholdsfortegnelsen!

Radio mottar ingen statsstøtte, ei heller betaler jeg for lyttetiden min. I tillegg har myndighetene satt et tak på hvor mye reklame som er tillatt å sende. Taket er på romslige 12 minutter per time, og nå kommer jeg snart til poenget mitt - markedskreftene vet nemlig best.

Ingen lytter til en radiostasjon som kun sender reklame, dette er følgelig grunnen til at P4 og Radio 1 i dag velger å ikke fylle opp alle de 12 minuttene de har til rådighet. Ingen vil heller lese en nettavis hvis reklamen blir for dominerende og irriterende. Som redaktør vil jeg derfor, i en konkurranseutsatt bransje, sørge for å tviholde på mine lesere og nettopp ikke støte dem.

Så til slutt kjære Forbrukerombud, senk skuldrene litt og la markedskreftene bestemme - noen tøffere karer enn dem skal man nemlig lete lenge etter.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.