Med utgangspunkt som PC-bruker med minimal erfaring med Macintosh-maskiner, kastet undertegnede seg over iMac for å se om det er egnet for brukere som synes PC er for komplisert. Macintosh blir jo fremhevet som en plattform som skal være enklere og mer intuitiv å bruke enn for eksempel Windows. I tillegg har trolig en del PC-brukere faktisk allerede gått over til iMac i håp om at denne skal gjøre hverdagen deres enklere.
Det er raskt gjort å pakke ut og starte opp en iMac. Den består ikke av så mange deler, faktisk bare mus, tastatur og skjerm/maskin-kabinett. Maskinen er utstyrt med både 56 kb modem og nettverkskort, vi valgte det siste. Det første man må gjøre, etter at man skrur på strømmen, er å putte inn en CD som kalles iMac Software Restore. Underlig å måtte starte opp med å "gjenopprette", men CD-en brukes også når man skal gjenopprette systemet hvis noe er gått galt. Siden iMac ikke er utstyrt med diskettstasjon, må den ved systemfeil boote fra CD-ROM. Dette gjøres ved å holde 'C'-knappen nede under oppstarten.
Før man kommer skikkelig inn i Mac OS sitt grafiske brukergrensesnitt, må man skrive inn navn på brukere og gjøre noen valg i forbindelse med blant annet nettverket. Til tross for dette fikk jeg ikke kontakt med Internett umiddelbart. Jeg måtte innom kontrollpanelet for TCP/IP og fortelle maskinen at den skulle skaffe IP-adressen automatisk fra en DHCP-server. I tillegg måtte jeg også skrive inn det riktige søkedomenet, samt fortelle at nettverket var av typen Ethernet.
Da dette var ferdig, var maskinen så godt som klar til bruk. E-post-programmet og slikt krever også en del informasjon fra brukeren for å fungere skikkelig, dette slipper man ikke unna, uansett plattform.
iMac er ikke spesielt annerledes enn de fleste andre Macintosh-maskiner når det gjelder programvaren og bruken av denne. Med maskinen følger blant annet Microsoft Internet Explorer, Outlook Express, Kai's Photo Soap bildebehandlingsprogram og spillet MDK.
Dette er et litt lite utvalg til å få noe særlig inntrykk av ytelsen. I tillegg ønsket Apple Norge maskinen temmelig raskt tilbake, slik at vi ikke fikk testet den like godt som vi kunne ha ønsket. (Dette skyldes at det foreløpig finnes kun tolv iMac-maskiner i landet med mange andre i kø for å teste dem).
Det lille vi så ga likevel et visst inntrykk. Programvaren åpnet seg raskt, filer ble raskt lest, surfing på Internett gikk like kjapt som man kan forvente av en skikkelig maskin og en linje med bra båndbredde.
Maskinen viste også utmerket ytelse i spillet MDK. I spillet finnes det en ytelsestest hvor man kan sammenligne ytelsen med andre Mac-maskiner. iMac-en oppnådde en ytelse på 122, men sen Macintosh basert på PowerPC 603e-prosessoren med 275 MHz klokkehastighet kun har greid 90. Nå er det selvsagt ikke bare prosessoren som spiller inn på resultatene i denne testen. Skjermkortet er også viktig. iMac har en skjermkort basert på ATIs Rage II brikke og har derfor brukbar 3D-ytelse. Kortet er utstyrt med 2 MB SGRAM minne, dette kan utvides til 6 MB.
Maskinen var ellers utstyrt med 4 GB harddisk, en relativt normal størrelse i dag og tilstrekkelig for de fleste, i hvert fall en stund framover. 32 MB med minne kunne i perioder virke litt lite, maskinen ga temmelig raskt beskjed om at den ikke hadde nok minne til å starte opp flere applikasjoner. Men det er mulig å oppgradere minnet til i hvert fall 128 MB.
Tastaturet var mindre av format enn hva vi er vant til på stasjonære maskiner. Man trenger likevel ikke å ha små hender for å bruke dette. I tillegg var det utstyrt med to praktiske USB-kontakter, slik at man kan koble blant annet musen til tastaturet. Det var også to USB-kontakter på selve maskinen, hvor en brukes av tastaturet.
Musen var derimot temmelig elendig. Den var helt rundt, en av våre illustratører syntes den lignet på en slags toalettsåpe. I tillegg var den alt for kort til å brukes av en voksen person med normalt store hender. Her har Apple tenkt mer på utseende enn på brukervennlighet. Greit nok det, hvem ville ha brydd seg om denne maskinen hvis det ikke hadde vært for dens spesielle utseende? Kun de Mac-frelste?
_logo.svg.png){kind=logo}
Å oppgradere slike integrerte maskiner kan ofte være en lidelse. Dette gjelder også iMac.
For det første er hele kabinettet laget i en slags hard plastikk som ikke tåler all verdens av kraft før det ryker. Dernest må man skru løs hele datamaskindelen fra skjermen for å få tilgang til de ekstra soklene som finnes for systemminne og skjermkortminne. Det gikk i og for seg greit, men en som ikke har åpnet noen datamaskiner (eller annet elektronisk utstyr) noen ganger i sitt liv, vil kvie seg for å plukke fra hverandre maskinen såpass mye. Det er kanskje tankegangen til Apple, at forhandlerne skal gjøre nesten alt av oppgraderinger og reparasjoner.
Alt i alt er iMac et greit kjøp for mindre erfarne datamaskinbrukere som ikke har planlegger å utvide maskinen særlig ofte. Den tar mindre plass enn maskiner med separat skjerm, men materialvalget virker litt billig. Bruken av plastikk er for utpreget, selv om plasten er gjennomsiktig på enkelte steder. Ytelsesmessig holder den nok til de fleste oppgaver, i hvert fall hvis man kjøper den med en del mer minne enn 32 MB.
Maskinen kommer på markedet i Norge i september og antas å ville koste omtrent 13 000 kroner.
