Kjølig IBM-brikke trass superhastighet

IBMs lover Power6 til sommeren, med frekvenser langt over det Intel har forestilt seg.

Siden planene for serverprosessoren Power6 ble kjent i 2004, har IBM med jevne mellomrom sluppet ut stadig nye detaljer. I går brukte selskapet anledningen på den årlige fagkonferansen Integrated Solid State Circuits Conference (ISSCC) i San Francisco, for aktører i halvlederbransjen. Det var også i dette forumet Intel fortalte om sin 80-kjernede forskningsprosessor.

    Les også:

Power6 er en tokjernet brikke som skal overta etter dagens Power5+. Den skulle egentlig vært klar før nyttår: IBM lover å få den på markedet til sommeren. Den er beregnet på kraftige flerprosessorservere, og er tilrettelagt for maskiner med opptil 64 prosessorer. Hver prosessor kan deles opp i opptil 1024 uavhengige partisjoner, slik at de store flerprosessormaskinene kan benytte IBMs avanserte virtualiseringsteknologi til å deles opp i akkurat så mange virtuelle maskiner som man trenger, med dynamisk omallokering av ressurser etter behov.

Framgangen i forhold til Power5+ skal være enkel å fortelle: Ytelsen er doblet, strømforbruket er det samme.

Både klokkefrekvensen og den interne båndbredden er doblet. Klokkefrekvensen til det første kommersielle eksemplaret starter på så vidt under 5 GHz. IBM forespeiler at Power6-prosessorer i praktisk bruk vil tåle frekvenser opptil 5,8 GHz. Det er langt over noe Intel har lansert: De har hittil holdt seg til 3,8 GHz på enkjernede Pentium-prosessorer.

Selv i 5,8 GHz vil prosessoren ikke bli varmere enn 85 grader Celsius. De termiske egenskapene til Power6 innebærer at den også vil brukes i bladservere, i motsetning til forgjengeren. Hittil har IBM brukt varianten PowerPC 970 i bladservere.

Power5+ produseres i 90 nanometer, Power6 i 65 nanometer. To produksjonsteknikker som IBM har utviklet, «strukket silisium» («strained silicon») som øker avstanden mellom silisium-atomene for å gi elektronene større bevegelsesfrihet, og «silisium på isolator» («silicon on insulator») der silisiumlagene skilles med spesielle isolerende lag, bidrar til den forholdsvis lave varmeutviklingen. De suppleres av flere teknikker for å holde strømforbruket i sjakk.

En teknikk kalt «clock gating» sørger for å redusere klokkefrekvensen i blokker av prosessoren som ikke er i bruk. 24 termiske sensorer er fordelt gjennom brikken og melder tilbake til en intern styringssentral for fordeling av spenning og klokkefrekvens.

Strømstyringen kan også underlegges spesielle krav. IBM sier brukeren vil kunne bestemme at en gitt server aldri skal trekke mer enn et bestemt antall watt, og innstille systemet slik at det aldri overstiger denne grensen.

I forhold til en presentasjon i fjor høst, har IBM redusert noe på ytelsesanslaget til teknologien som fordeler oppgavene i hver kjerne til to tråder. Før het det at den andre tråden kunne nå 55 prosent av hovedtrådens ytelse, mot 20 til 25 prosent i Power5+. Nå er dette redusert til 40 prosent av hovedtrådens ytelse.

En ekte firekjernet utgave av Power6 er ikke på tale. Derimot vil IBM tilby en pakke der to Power6-prosessorer kan plugges inn i en sokkel beregnet på én prosessor.

IBM sier også at de tar sikte på å øke tallet på tråder per kjerne.

Fra IBMs stormaskinprosessorer har Power6 fått tilført en ordning kjent som «instruction retry» for å hindre at kosmisk stråling og andre forstyrrelser utløser feil i databehandlingen. Testing med protonstråling skal vise at Power6-prosessoren kan oppdage og selv korrigere 99,97 prosent av slike feil.

En viktig endring fra Power5+ er håndtering av desimale flytetall i en dedikert enhet, kalt DFPU («decimal floating point unit»). Hensyn til nøyaktighet tilsier at man gjerne kjører omfattende beregninger i binærkodede desimaltall (BCD). Ved å kjøre BCD i maskin- framfor programvare lover IBM en ytelsesøkning for denne typen beregninger på mellom 100 og 600 prosent.

Power6 har en overflate på 341 kvadratmillimeter (tilsvarende et kvadrat på 18,5 millimeter) og inneholder 790 millioner transistorer.

Til toppen