BEDRIFTSTEKNOLOGI

– Kjør Java rett i Googles nettsky

Vår demo-CRM viser mange fordeler, sier nettskysjef Holger Zobel i Accenture Norge.

I sommer brukte denne gruppen av studenter og Accenture-ansatte fem og en halv uker på å lage en ferdig Java-basert CRM-løsning på Google App Engine, med mange løsninger hentet fra andre Google-tjenester og fra Twitter. Foran fra venstre: Kittel Austvoll (Accenture), Holger Zobel (Accenture), Marte Jørgensen (student), Alexander Bjerkan (student), Anne-Cecilie Haugstvedt (student), Ramón Arellano (Accenture), Håvard Andersen (student). Bak: Andreas Holmqvist (student), Christian Askeland (student).
I sommer brukte denne gruppen av studenter og Accenture-ansatte fem og en halv uker på å lage en ferdig Java-basert CRM-løsning på Google App Engine, med mange løsninger hentet fra andre Google-tjenester og fra Twitter. Foran fra venstre: Kittel Austvoll (Accenture), Holger Zobel (Accenture), Marte Jørgensen (student), Alexander Bjerkan (student), Anne-Cecilie Haugstvedt (student), Ramón Arellano (Accenture), Håvard Andersen (student). Bak: Andreas Holmqvist (student), Christian Askeland (student). Bilde: Accenture
13. sep. 2010 - 06:44

Etter egne undersøkelser blant norske bedrifter og organisasjoner konkluderer konsulentgiganten Accenture med at det er et stort potensial for «cloud computing» i Norge. Selskapet har følgelig definert en egen nettskysjef rolle. Digi.no traff den nye «cloud-direktøren», Holger Zobel, på Javazone.

– Java vil bli en av de viktigste plattformene i nettskyen. Vi satser tungt på utvikling og kompetansebygging. Med over 100 eksperter Vi har et av Norges største Java-miljøer: De setter nå fokus på Java i nettskyen.

Zobel forteller at Accenture har laget prototyper på flere Java-baserte nettskytjenester, og at de arbeider med flere testkunder.

Nettskysjef Holger Zobel i Accenture Norge er blant annet opptatt av mulighetene som ligger i plattformer som Google App Engine. <i>Bilde: Accenture</i>
Nettskysjef Holger Zobel i Accenture Norge er blant annet opptatt av mulighetene som ligger i plattformer som Google App Engine. Bilde: Accenture

I sommer, brukte en gruppe norske studenter og Accenture-ansatte fem og en halv uker på å snekre sammen Nubulus, en demoapplikasjon basert på Googles nye App Engine for Business. Denne tjenesten lar bedrifter kjøre webapplikasjoner i Python eller Java på Googles infrastruktur.

Nubulus er et CRM-system med grensesnitt for kunder og ansatte, og egne moduler for å overvåke data og hente ut statistikk og rapporter. På de få ukene de hadde sammen, greide gruppen også å utvikle en Nubulus-klient for Android. Nettstedet til Nubulus lar besøkende leke seg med funksjonaliteten og bestille dokumentasjon.

– Nubulus demonstrerer mulighetene man har ved å kjøre Java-applikasjoner på Google App Engine, sier Zobel. – Den viser også hvor rik denne plattformen er på hensiktsmessige tilleggsfunksjoner. Dette gjør at utviklerproduktiviteten blir svært høy.

Nubulus viser hvordan Google Web Toolkit, et supplement til App Engine, fungerer som rammeverk for Ajax, og hvordan Google Apps kan trekkes rett inn i en webapplikasjon. Accentures CRM-demo bruker også Google Accounts som brukerdatabase og Google Analytics til statistikk.

Nubulus er også tilgjengelig på Android, Googles plattform for mobiltelefoner. <i>Bilde: Accenture</i>
Nubulus er også tilgjengelig på Android, Googles plattform for mobiltelefoner. Bilde: Accenture

Spesielt interessant er hvordan Nubulus bruker Google Translate for oversettelse i sanntid. Et vindu nederst til høyre lar brukeren velge språk: På et øyeblikk er alt av både brukergrensesnittet og interaktive data oversatt.

Også sosiale tjenester fra andre enn Google kan integreres i applikasjoner som kjører på App Engine. Nebulus viste dette gjennom en integrasjon mot Twitter. Siden Nebulus ble ferdig, har imidlertid Twitter byttet API. Derfor fungerer ikke dette på nettstedet lenger.

– Det å benytte en ferdig Java-applikasjonsserver som Google App Engine er en av tre modeller for bedrifters bruk av tjenester fra offentlige nettskyer. Der man ikke har behov for en applikasjonsplattform, kan man velge å hente en virtuell server. Dette er nettskytjenesten til Amazon: Man betjener seg selv med datakraft og lagring etter behov, og man skalerer ned like enkelt som man skalerer opp. Dette er infrastrukturmodellen for nettskytjenester.

Den tredje modellen, ifølge Zobel, er leveranse av grunnleggende tjenester som e-post, kundepleie og regnskap.

– Vi tror utviklingen mot nettskyen i Norge vil gå i bølger. Ferdige systemer for e-post og kundepleie har vist seg svært hensiktsmessige. E-post levert til bedriften gjennom skyen er både langt billigere og langt bedre enn å drifte egen e-postserver. Når bedrifter skal bytte eller oppgradere, vil de opplagt vurdere nettskytjenester.

Zobel tror plattformtjenester vil starte i løsninger utenom bedrifters kjernevirksomhet, for eksempel i forbindelse med spesielle kampanjer, og at infrastrukturtjenester i utgangspunktet vil dekke behov knyttet til utvikling og testing. Så vil de begge bevege seg inn mot kjernen.

– Det stiller strategiske spørsmål om hvordan IT-avdelinger skal utvikles. Etter hvert vil man måtte begrunne bruken av lokal IT med spesielle behov. IT-avdelinger vil arbeide mer mot leverandører, og være mer spesialisert i forhold til det bedriften faktisk lever av.

Bruken av Java til applikasjoner i nettskyen er ifølge Zobel at språket har det å abstrahere bort maskinvare som en grunnleggende egenskap. De som kan Java, kan følgelig også programmere for nettskyen. Dessuten skjer det mye rundt Java som åpner for nye tilnærminger.

Et eksempel er det forholdsvis nye språket Scala for å lage programmer som kan kjøre på en Java virtuell maskin, og som var gjenstand for mange foredrag på Javazone.

Mange fikk noe å tenke på da utviklerne bak Twitter i fjor fortalte at de var i ferd med å legge om flere bakenforliggende tjenester fra Ruby on Rails til Scala. Årsakene ble nærmere belyst i et gruppeintervju gjengitt i Artima Developer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.